Lokale lønnsforhandlinger

Alt om LO > Tariffoppgjør > Partene i arbeidslivet > Ord og uttrykk > Lokale lønnsforhandlinger

Del artikkel:  |    |

Lokale lønnsforhandlinger handler om retten til å på den enkelte bedrift/virksomhet forhandle om lønns- og arbeidsvilkår.

Adgang til dette og retningslinjer for hvordan dette skal skje, er vanligvis hjemlet enten i tariffavtale eller hovedavtale.

I Norge har vi ikke lovfestet nasjonal minstelønn, kun minstelønn/minstelønnssatser eller andre lønnssystemer i de ulike tariffavtalene.

Utgangspunkt: Normallønn og minstelønn

I privat sektor har vi to hovedtyper overenskomster: minstelønnsavtaler og normallønnsavtaler.

Minstelønnsavtale

I minstelønnsavtaler garanteres en nedre lønnsgrense gjennom den sentrale tariffavtalen. Ingen som omfattes av tariffavtalen skal kunne lønnes lavere enn minstelønn. I en tariffavtale med et minstelønnssystem forutsettes det nesten alltid at det forhandles lokalt om tillegg ut over minstelønnssatsene.

I de områdene som dekkes av minstelønnsavtale, skal det en gang per år forhandles lokalt om lønnsregulering basert på situasjonen i bedriften/virksomheten (bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne mv.) og etter bestemmelser i den enkelte tariffavtale. Disse forhandlingene skjer i tillegg til de sentrale tariffoppgjørene.

I en tariffavtale i privat sektor med et minstelønnssystem forutsettes det at det forhandles lokalt om tillegg ut over minstelønnssatsene. Overenskomsten eller det sentrale forhandlings-/meklingsforslaget kan angi bestemte kriterier som skal ligge til grunn for disse lokale forhandlingene.

Normallønn

Normallønn er et begrep som beskriver lønnssystemer som angir nøyaktig hvor mye man skal tjene (i motsetning til minstelønnssystemer). Dette er altså en tariffavtale hvor lønnssatsene for de forskjellige arbeidstakergrupper er forutsatt ikke å skulle avvikes verken oppover eller nedover.

Normallønnsavtaler brukes gjerne i offentlig sektor, men også innen noen overenskomstområder i privat sektor.

Normallønnsavtaler har derfor vanligvis ikke bestemmelser om lokale forhandlinger.

Lønnsregulativ

I offentlig sektor opererer man i all hovedsak med normallønnsavtaler med såkalt lønnsregulativ. I offentlig sektor er dermed lokale lønnsforhandlinger hjemlet i hovedtariffavtalen. Her skjer ofte lokale forhandlinger som en del av de sentrale tariffoppgjørene ved at det blir avsatt en del av potten til fordeling lokalt, som regel etter retningslinjer/prioriteringer gitt i de sentrale oppgjørene.

Lønnsregulativet er et rammeverk som inndeler lønninger i lønnstrinn som ligger i en lønnsskala/lønnstabell, og som angir hvor de enkelte stillinger skal plasseres.

Lønnsregulativ benyttes særlig for offentlig ansatte, og ble opprinnelig formelt fastsatt ensidig av staten som arbeidsgiver, derav betegnelsen regulativ.

Nå fastsettes lønnsregulativet gjennom tariffavtaler og endres gjennom tarifforhandlinger. Ved siden av selve lønnssatsene (lønnstabeller) inneholder lønnsregulativ normalt også en rekke bestemmelser av lønnsmessig karakter, for eksempel om alderstillegg, pensjonsinnskudd, adgangen til å inneha bistilling, arbeidstid osv.