Fagopposisjonen - Revisjonshistorikk

Wikiadmlo på 22. apr. 2022 kl. 15:38

2022-04-22T15:38:24Z

Wikiadmlo på 22. mar. 2022 kl. 20:30

2022-03-22T20:30:18Z

Wikiadmlo på 13. jun. 2020 kl. 21:38

2020-06-13T21:38:06Z

Wikiadmlo på 13. jun. 2020 kl. 21:36

2020-06-13T21:36:22Z

Wikiadmlo: Ny side: Fagopposisjonen markerer flere ulike, som oftest radikale, opposisjoner mot den ledende strategien LOs ledelse har valgt for å oppnå fagbevegelsens mål om mer likhet, demokrati og bed…

2020-06-13T21:35:28Z

Ny side: Fagopposisjonen markerer flere ulike, som oftest radikale, opposisjoner mot den ledende strategien LOs ledelse har valgt for å oppnå fagbevegelsens mål om mer likhet, demokrati og bed…

Ny side

Fagopposisjonen markerer flere ulike, som oftest radikale, opposisjoner mot den ledende strategien LOs ledelse har valgt for å oppnå fagbevegelsens mål om mer likhet, demokrati og bedre kår for vanlige arbeidsfolk.

== Bakgrunn for 1911 ==
Arbeidsgivernes storlockout i 1911 kom til å markere et tidsskifte i fagbevegelsen. Den første oppbyggingsperioden var over, og organisasjonsretten og forhandlingsretten var i praksis godkjent i det meste av industrien. Men konflikten i 1911 viste grensene for hva som kunne oppnås med en faglig politikk som bygde på sentralisering og langsiktige, landsomfattende tariffavtaler.

Gjennom Trondheimsresolusjonen av november 1911 ble det reist spørsmål om hele det faglige apparatet, sykekassene og avtaleverket egentlig bandt arbeiderne til et system som i virkeligheten tjente arbeidsgivernes interesser:

<blockquote>
«Møtet uttaler at den faglige situasjon nå krever at organisasjonsarbeidet legges på et mer revolusjonært grunnlag enn før. I henhold til dette peker møtet på som nærliggende oppgaver:

A.
1) De skriftlige, bindende overenskomstene avskaffes.
2) Forsikringsvesenet sløyfes.

B.
Som kampmidler benyttes i første rekke: Streik, sympatistreik, boikott, obstruksjon, sabotasje og kooperasjon.

C.
Organisasjonsformen endres slik at:
1) LO gjøres til det sentrale, fellesnevneren.
2) LO deles inn i departementer som svarer til de store industrier, altså industriforbund.
3) Det opprettes lokale samorganisasjoner som bl.a. ivaretar den lokale agitasjon og gis innflytelse på fastsettelse av arbeidsvilkårene.»
</blockquote>

Fagopposisjonen gikk til angrep både på ledelsen i fagbevegelsen — som la hovedvekten på skrittvise forbedringer av forholdene for arbeiderne gjennom langsiktige tarifforhandlinger — og i [[Arbeiderpartiet]] — som hadde en sosialdemokratisk kurs hvor målet var først å vinne flertall i Stortinget for så å sette i verk en sosialistisk politikk.

Fagopposisjonen gikk altså til angrep på denne reformismen. De mente at kampen for sosialismen måtte være hovedoppgaven for fagbevegelsen. Lønnskampen måtte settes inn i denne sammenhengen, og den måtte foregå på den enkelte arbeidsplass, overfor den enkelte arbeidsgiver. Derfor måtte de skriftlige, landsomfattende overenskomstene bort. Disse avtalene var ofte på fem års varighet, men de fantes også med sju års varighet, og arbeidsgiverne hadde tatt til å agitere for avtaler med ti års varighet. [[Lønnsglidning]] i avtaleperioden fantes det lite eller intet av.

=== Ledere av fagopposisjonen===
De fremste lederne i Fagopposisjonen av 1911 var [[Martin Tranmæl]], [[Halvard Olsen]], [[Elias Volan]] og [[Alfred Madsen]]. Tranmæl hadde reist rundt både i Europa og USA og var blitt kjent med og inspirert av europeisk syndikalisme og revolusjonære retninger innen de ulike lands arbeiderbevegelser. Men idéen bak fagopposisjonen var ikke bare importerte strømninger. Antibyråkratisme og krav om lokal makt var en strømning med lange tradisjoner i norske bygdesamfunn og bondereisning, og dette preget også Fagopposisjonen.

===Gjennomslag i 1918===
Fagopposisjonens idéer vant fram på Arbeiderpartiets Landsmøte i 1918 da den nye «retning» fikk flertall. Men de revolusjonære parolene viste seg å bli nokså innholdsløse når de skulle omsettes til konkret politikk. Også på LO- kongressen i 1920 vant Fagopposisjonen - etter mange tidligere nederlag - fram med sitt syn. De fikk flertall i Sekretariatet og Elias Volan ble LOs nestformann. Kongressen gav prinsipiell tilslutning til Fagopposisjonens syn på organisasjonsformen for LO.

===Gjennomslag med masseaksjoner===
Fagopposisjonen la hovedvekten på den faglige og økonomiske kampen gjennom masseaksjoner og ikke ved hjelp av parlamentarisme. Dette skulle i og med kongresseieren i 1920 også være LOs politikk. Men det viste seg snart at Fagopposisjonens direkte aksjonslinje ble lite effektiv. Dels fordi ikke alle arbeiderne ønsket å bryte med det kapitalistiske systemet. Mange arbeidere stemte f.eks. på borgerlige partier.

Men den viktigste forklaringen ligger i at det økonomiske systemet her til lands ikke brøt sammen. De fleste hadde et inntektsgivende arbeid, det var nok mat å få kjøpt og pengesystemet var ikke ødelagt. Dessuten var det nok av ledige arbeidere, med andre ord langt på vei et kjøpers marked på arbeidsmarkedet. Arbeidsgiverne hadde overtaket på agitatorene når det stod kø ved porten av folk som ville ha arbeid, og den borgerlige staten syntes å ha hatt full kontroll med de fysiske maktmidlene i samfunnet. Fagopposisjonens syn på organisasjonsmodellen av LO er derimot et spørsmål som fortsatt ikke er bragt til ende.

== Andre fagopposisjoner ==
I fagbevegelsen har det også vært tre andre fagopposisjoner.

=== Fagopposisjonen av 1921 ===
Fagopposisjonen av 1921 var en gruppe forbundstillitsmenn som gikk sammen for å bekjempe LO-kongressens vedtak i 1920 om å endre LOs organisasjonsform.

===Fagopposisjonen av 1929===
Fagopposisjonen av 1929 var en organisert fraksjon med utspring i den kommunistiske faglige internasjonale. Den var særlig aktiv under Menstadkonflikten og storlockouten i 1931.

===Fagopposisjonen av 1940===
Fagopposisjonen av 1940 var en kortvarig opposisjonsgruppe mot den norske politikken overfor de tyske okkupantene. Noen av fagopposisjonens medlemmer gikk i regelrett samarbeid med tyskerne og til medlemskap i Nasjonal Samling.

Ingen av disse tre fagopposisjonene har imidlertid hatt annet enn tidsbegrenset betydning

== Lenker ==
[https://www.nb.no/items/3b1fb0804802c0efec01e1f77c059765?page=0&searchText=Alt%20om%20lo Alt om LO (1985) Fra Nasjonalbiblioteket]

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 22. mar. 2022 kl. 20:30
Linje 1:		Linje 1:
		+	{{Kategoristi\|Historie}}
	'''Fagopposisjonen''' er et begrep som markerer flere ulike, som oftest radikale, opposisjoner mot den ledende strategien LOs ledelse har valgt for å oppnå fagbevegelsens mål om mer likhet, demokrati og bedre kår for vanlige arbeidsfolk.		'''Fagopposisjonen''' er et begrep som markerer flere ulike, som oftest radikale, opposisjoner mot den ledende strategien LOs ledelse har valgt for å oppnå fagbevegelsens mål om mer likhet, demokrati og bedre kår for vanlige arbeidsfolk.

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 13. jun. 2020 kl. 21:38
Linje 54:		Linje 54:
	== Lenker ==		== Lenker ==
	[https://www.nb.no/items/3b1fb0804802c0efec01e1f77c059765?page=0&searchText=Alt%20om%20lo Alt om LO (1985) Fra Nasjonalbiblioteket]		[https://www.nb.no/items/3b1fb0804802c0efec01e1f77c059765?page=0&searchText=Alt%20om%20lo Alt om LO (1985) Fra Nasjonalbiblioteket]
		+
		+
		+
		+	[[Kategori:Alle]]
		+	[[Kategori:Historie]]

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 13. jun. 2020 kl. 21:36
Linje 1:		Linje 1:
−	Fagopposisjonen markerer flere ulike, som oftest radikale, opposisjoner mot den ledende strategien LOs ledelse har valgt for å oppnå fagbevegelsens mål om mer likhet, demokrati og bedre kår for vanlige arbeidsfolk.	+	'''Fagopposisjonen''' er et begrep som markerer flere ulike, som oftest radikale, opposisjoner mot den ledende strategien LOs ledelse har valgt for å oppnå fagbevegelsens mål om mer likhet, demokrati og bedre kår for vanlige arbeidsfolk.

	== Bakgrunn for 1911 ==		== Bakgrunn for 1911 ==

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{Kategoristi|Historie}}
-'''Fagopposisjonen''' er et begrep som markerer flere ulike, som oftest radikale, opposisjoner mot den ledende strategien LOs ledelse har valgt for å oppnå fagbevegelsens mål om mer likhet, demokrati og bedre kår for vanlige arbeidsfolk.
+'''Fagopposisjonen''' er et begrep som markerer flere ulike, som oftest radikale, opposisjoner mot den ledende strategien [[LOs valgte ledelse|LOs ledelse]] har valgt for å oppnå fagbevegelsens mål om mer likhet, demokrati og bedre kår for vanlige [[Arbeidstaker|arbeidsfolk]].
 == Bakgrunn for 1911 ==
-Arbeidsgivernes storlockout i 1911 kom til å markere et tidsskifte i fagbevegelsen. Den første oppbyggingsperioden var over, og organisasjonsretten og forhandlingsretten var i praksis godkjent i det meste av industrien. Men konflikten i 1911 viste grensene for hva som kunne oppnås med en faglig politikk som bygde på sentralisering og langsiktige, landsomfattende tariffavtaler.
+[[Arbeidsgiverforening|Arbeidsgivernes]] stor[[Lockout]]lockout i 1911 kom til å markere et tidsskifte i fagbevegelsen. Den første oppbyggingsperioden var over, og [[Organisasjonsrett|organisasjonsretten]] og [[Forhandlingsrett|forhandlingsretten]] var i praksis godkjent i det meste av industrien. Men konflikten i 1911 viste grensene for hva som kunne oppnås med en faglig politikk som bygde på sentralisering og langsiktige, landsomfattende [[Tariffavtale|tariffavtaler]].
 Gjennom Trondheimsresolusjonen av november 1911 ble det reist spørsmål om hele det faglige apparatet, sykekassene og avtaleverket egentlig bandt arbeiderne til et system som i virkeligheten tjente arbeidsgivernes interesser:
@@ Linje 15: / Linje 15: @@
 B.
-Som kampmidler benyttes i første rekke: Streik, sympatistreik, boikott, obstruksjon, sabotasje og kooperasjon.
+Som kampmidler benyttes i første rekke: [[Streik |Streik]], [[Sympatistreik|sympatistreik]], [[Boikott|boikott]], [[Obstruksjon|obstruksjon]], [[Sabotasje|sabotasje]] og [[Kooperasjon|kooperasjon]].
 C.
 Organisasjonsformen endres slik at:
 ) LO gjøres til det sentrale, fellesnevneren.
-) LO deles inn i departementer som svarer til de store industrier, altså industriforbund.
+) LO deles inn i departementer som svarer til de store industrier, altså [[Industriforbund|industriforbund]].
 ) Det opprettes lokale samorganisasjoner som bl.a. ivaretar den lokale agitasjon og gis innflytelse på fastsettelse av arbeidsvilkårene.»
 </blockquote>
-Fagopposisjonen gikk til angrep både på ledelsen i fagbevegelsen — som la hovedvekten på skrittvise forbedringer av forholdene for arbeiderne gjennom langsiktige tarifforhandlinger — og i [[Arbeiderpartiet]] — som hadde en sosialdemokratisk kurs hvor målet var først å vinne flertall i Stortinget for så å sette i verk en sosialistisk politikk.
+Fagopposisjonen gikk til angrep både på ledelsen i fagbevegelsen — som la hovedvekten på skrittvise forbedringer av forholdene for arbeiderne gjennom langsiktige [[Tariffoppgjør|tarifforhandlinger]] — og i [[Arbeiderpartiet]] — som hadde en sosialdemokratisk kurs hvor målet var først å vinne flertall i Stortinget for så å sette i verk en sosialistisk politikk.
-Fagopposisjonen gikk altså til angrep på denne reformismen. De mente at kampen for sosialismen måtte være hovedoppgaven for fagbevegelsen. Lønnskampen måtte settes inn i denne sammenhengen, og den måtte foregå på den enkelte arbeidsplass, overfor den enkelte arbeidsgiver. Derfor måtte de skriftlige, landsomfattende overenskomstene bort. Disse avtalene var ofte på fem års varighet, men de fantes også med sju års varighet, og arbeidsgiverne hadde tatt til å agitere for avtaler med ti års varighet. [[Lønnsglidning]] i avtaleperioden fantes det lite eller intet av.
+Fagopposisjonen gikk altså til angrep på denne reformismen. De mente at kampen for sosialismen måtte være hovedoppgaven for fagbevegelsen. Lønnskampen måtte settes inn i denne sammenhengen, og den måtte foregå på den enkelte [[Arbeidsplass|arbeidsplass]], overfor den enkelte [[Arbeidsgiver|arbeidsgiver]]. Derfor måtte de skriftlige, landsomfattende [[Overenskomst|overenskomstene]] bort. Disse avtalene var ofte på fem års varighet, men de fantes også med sju års varighet, og arbeidsgiverne hadde tatt til å agitere for avtaler med ti års varighet. [[Lønnsglidning]] i avtaleperioden fantes det lite eller intet av.
 === Ledere av fagopposisjonen===
@@ Linje 32: / Linje 32: @@
 ===Gjennomslag i 1918===
-Fagopposisjonens idéer vant fram på Arbeiderpartiets Landsmøte i 1918 da den nye «retning» fikk flertall. Men de revolusjonære parolene viste seg å bli nokså innholdsløse når de skulle omsettes til konkret politikk. Også på LO- kongressen i 1920 vant Fagopposisjonen - etter mange tidligere nederlag - fram med sitt syn. De fikk flertall i Sekretariatet og Elias Volan ble LOs nestformann. Kongressen gav prinsipiell tilslutning til Fagopposisjonens syn på organisasjonsformen for LO.
+Fagopposisjonens idéer vant fram på Arbeiderpartiets Landsmøte i 1918 da den nye «retning» fikk flertall. Men de revolusjonære parolene viste seg å bli nokså innholdsløse når de skulle omsettes til konkret politikk. Også på [[LOs kongress|LO-kongressen]] i 1920 vant Fagopposisjonen - etter mange tidligere nederlag - fram med sitt syn. De fikk flertall i [[LOs sekretariat|Sekretariatet]] og Elias Volan ble LOs nestformann. Kongressen gav prinsipiell tilslutning til Fagopposisjonens syn på organisasjonsformen for LO.
 ===Gjennomslag med masseaksjoner===
@@ Linje 55: / Linje 55: @@
 == Lenker ==
 [https://www.nb.no/items/3b1fb0804802c0efec01e1f77c059765?page=0&searchText=Alt%20om%20lo Alt om LO (1985) Fra Nasjonalbiblioteket]
 [[Kategori:Alle]]
 [[Kategori:Historie]]