Nærmere om frontfagsmodellen - Revisjonshistorikk

Wikiadmlo på 22. mar. 2022 kl. 20:46

2022-03-22T20:46:12Z

Wikiadmlo på 7. mar. 2022 kl. 18:05

2022-03-07T18:05:17Z

Wikiadmlo: /* Samordning av lønnsdannelsen */

2020-07-31T17:44:07Z

Samordning av lønnsdannelsen

Wikiadmlo på 12. jul. 2020 kl. 18:21

2020-07-12T18:21:38Z

Wikiadmlo på 11. jun. 2020 kl. 18:48

2020-06-11T18:48:39Z

Wikiadmlo: /* Samordning av lønnsdannelsen */

2020-06-11T18:16:01Z

Samordning av lønnsdannelsen

Wikiadmlo på 30. mai 2020 kl. 16:08

2020-05-30T16:08:53Z

Wikiadmlo på 23. mai 2020 kl. 22:24

2020-05-23T22:24:31Z

Wikiadmlo: Beskyttet «Nærmere om frontfagsmodellen» ([Redigering=Tillat kun autobekreftede brukere] (ubestemt) [Flytting=Tillat kun autobekreftede brukere] (ubestemt))

2020-05-23T21:55:38Z

Beskyttet «Nærmere om frontfagsmodellen» ([Redigering=Tillat kun autobekreftede brukere] (ubestemt) [Flytting=Tillat kun autobekreftede brukere] (ubestemt))

Wikiadmlo på 23. mai 2020 kl. 21:53

2020-05-23T21:53:35Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{Kategoristi|LO og samfunnet}}
+{{Kategoristi|Tariffoppgjør|LO og samfunnet}}
 <onlyinclude>'''[[Frontfagsmodellen|Frontfag]]''' har oppstått som betegnelse på [[Avtaleområde|avtaleområder]] som forhandler først. Resultatet vil i praksis ha betydning for andre avtaleområder. I Norge har de store industriavtalene  (evt. sammen med andre deler av [[Privat sektor|privat sektor]] i LO) vært frontfag i hele etterkrigstida. Andre områder har også sett seg tjent med å avvente frontfaget, noe de strengt tatt ikke alltid behøvde. Det kan ha vært ønskelig både av hensynet til gjennomslagsmulighet og andre ressurser for å gjennomføre forhandlingene.</onlyinclude>
@@ Linje 28: / Linje 28: @@
 * Aukrust, Odd: ''I sosialøkonomiens tjeneste''. Utg. Statistisk sentralbyrå. Oslo. 1993. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013102906119}}
 [[Kategori:Alle]]
 [[Kategori:Tariffoppgjør]]
 [[Kategori:LO og samfunnet]]

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 7. mar. 2022 kl. 18:05
Linje 1:		Linje 1:
		+	{{Kategoristi\|LO og samfunnet}}
	<onlyinclude>'''[[Frontfagsmodellen\|Frontfag]]''' har oppstått som betegnelse på [[Avtaleområde\|avtaleområder]] som forhandler først. Resultatet vil i praksis ha betydning for andre avtaleområder. I Norge har de store industriavtalene (evt. sammen med andre deler av [[Privat sektor\|privat sektor]] i LO) vært frontfag i hele etterkrigstida. Andre områder har også sett seg tjent med å avvente frontfaget, noe de strengt tatt ikke alltid behøvde. Det kan ha vært ønskelig både av hensynet til gjennomslagsmulighet og andre ressurser for å gjennomføre forhandlingene.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Frontfagsmodellen\|Frontfag]]''' har oppstått som betegnelse på [[Avtaleområde\|avtaleområder]] som forhandler først. Resultatet vil i praksis ha betydning for andre avtaleområder. I Norge har de store industriavtalene (evt. sammen med andre deler av [[Privat sektor\|privat sektor]] i LO) vært frontfag i hele etterkrigstida. Andre områder har også sett seg tjent med å avvente frontfaget, noe de strengt tatt ikke alltid behøvde. Det kan ha vært ønskelig både av hensynet til gjennomslagsmulighet og andre ressurser for å gjennomføre forhandlingene.</onlyinclude>

@@ Linje 5: / Linje 5: @@
 Det som særlig har medvirket til samordningen i Norge har vært:
-* [[Partene|partene]] og særlig LO ved å være part i avtaleområder i hele arbeidslivet
+* [[:Kategori:Partene i arbeidslivet|partene]] og særlig LO ved å være part i avtaleområder i hele arbeidslivet
 * sterk parallellitet i [[Avtaleperiode|avtaleperiodenes]] lengde og utløpstidspunkt; det vil si at «alle» forhandler normalt om våren for en to-årig avtaleperiode
 *[[Riksmekleren|Riksmeklerens]] rolle og funksjon, som påvirker før eventuell konflikt settes ut i livet i form av [[Streik|streik]] eller [[Lockout|lockout]]

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-<onlyinclude>'''Frontfag''' har oppstått som betegnelse på avtaleområder som forhandler først. Resultatet vil i praksis ha betydning for andre avtaleområder. I Norge har de store industriavtalene  (evt. sammen med andre deler av privat sektor i LO) vært frontfag i hele etterkrigstida. Andre områder har også sett seg tjent med å avvente frontfaget, noe de strengt tatt ikke alltid behøvde. Det kan ha vært ønskelig både av hensynet til gjennomslagsmulighet og andre ressurser for å gjennomføre forhandlingene.</onlyinclude>
+<onlyinclude>'''[[Frontfagsmodellen|Frontfag]]''' har oppstått som betegnelse på [[Avtaleområde|avtaleområder]] som forhandler først. Resultatet vil i praksis ha betydning for andre avtaleområder. I Norge har de store industriavtalene  (evt. sammen med andre deler av [[Privat sektor|privat sektor]] i LO) vært frontfag i hele etterkrigstida. Andre områder har også sett seg tjent med å avvente frontfaget, noe de strengt tatt ikke alltid behøvde. Det kan ha vært ønskelig både av hensynet til gjennomslagsmulighet og andre ressurser for å gjennomføre forhandlingene.</onlyinclude>
 ==Samordning av lønnsdannelsen==
-Den samfunnsmessige berettigelsen av et frontfag oppstår særlig når en ønsker samordning av lønnsdannelsen. I Norge har det vært bred enighet om at slik samordning er ønskelig. Dette for å unngå et uheldig kappløp mellom ulike arbeidstakergrupper som gir for høy lønnsvekst og truer sysselsettingen. Dels for å muliggjøre en viss styring med fordelingen og bl.a ivaretakelse av hensynet til lavlønte arbeidstakere.
+Den samfunnsmessige berettigelsen av et frontfag oppstår særlig når en ønsker samordning av [[Lønnsdannelse|lønnsdannelsen]]. I Norge har det vært bred enighet om at slik samordning er ønskelig. Dette for å unngå et uheldig kappløp mellom ulike arbeidstakergrupper som gir for høy lønnsvekst og truer sysselsettingen. Dels for å muliggjøre en viss styring med fordelingen og blant annet ivaretakelse av hensynet til lavlønte [[Arbeidstaker|arbeidstakere]].
 Det som særlig har medvirket til samordningen i Norge har vært:
-* partene og særlig LO ved å være part i avtaleområder i hele arbeidslivet
+* [[Partene|partene]] og særlig LO ved å være part i avtaleområder i hele arbeidslivet
-* sterk parallellitet i [[Avtaleperiode|avtaleperiodenes]] lengde og utløpstidspunkt; «alle» forhandler normalt om våren for en to-årig avtaleperiode
+* sterk parallellitet i [[Avtaleperiode|avtaleperiodenes]] lengde og utløpstidspunkt; det vil si at «alle» forhandler normalt om våren for en to-årig avtaleperiode
-*riksmeklerens rolle og funksjon, som påvirker før eventuell konflikt settes ut i livet i form av streik eller lock out
+*[[Riksmekleren|Riksmeklerens]] rolle og funksjon, som påvirker før eventuell konflikt settes ut i livet i form av [[Streik|streik]] eller [[Lockout|lockout]]
 ==Industriområder som frontfag==
-I flere nærstående land har industrisektoren også en normgivende rolle for lønnsutviklingen. De storeindustriområder er da ofte frontfag, noe vi ser i Tyskland, Østerrike og de nordiske land. Det kan likevel være variasjoner i dette mønsteret. Når LO og NHO gjennomfører samordnede oppgjør i Norge, blir flere avtaleområder frontfag. I NHO har andre områder enn industrien i større grad blitt internasjonalt konkurranseutsatt. LO-NHO området anses å holde skansen godt som det ”brede frontfag”.
+I flere nærstående land har industrisektoren også en normgivende rolle for lønnsutviklingen. De store industriområder er da ofte frontfag, noe vi ser i Tyskland, Østerrike og de nordiske land. Det kan likevel være variasjoner i dette mønsteret. Når LO og [[NHO]] gjennomfører [[Tariffoppgjør#Samordnet oppgjør|samordnede oppgjør]] i Norge, blir flere avtaleområder frontfag. I NHO har andre områder enn industrien i større grad blitt internasjonalt konkurranseutsatt. LO-NHO området anses å holde skansen godt som det ”brede frontfag”.
 ==Industri og lavlønn som frontfag==
-Ved forbundsvise oppgjør har det vært tilløp til å ha to frontfagsområder. Ett som representerer industrien og ett som representerer  lavlønnsområdene. Det første har lagt en mal for den samlede lønnsveksten eller rammen. Det andre har kunnet ha en virkning som frontfag når det gjelder lavlønnsprofil og dermed fordeling innenfor rammen.
+Ved forbundsvise oppgjør har det vært tilløp til å ha to frontfagsområder. Ett som representerer industrien og ett som representerer lavlønnsområdene. Det første har lagt en mal for den samlede lønnsveksten eller rammen. Det andre har kunnet ha en virkning som frontfag når det gjelder lavlønnsprofil og dermed fordeling innenfor rammen.
 ==Rekkefølge i forhandlingene==
 Prinsipielt sett bestemmes rekkefølgen i forhandlingene av de berørte parter og tidspunktet for avtalenes utløpstider. Et hvilket som helst avtaleområde kan jo starte når de ønsker dersom de får arbeidsgivermotparten med på det. Når industrien har fått slik en sentral rolle, har det historisk sammenheng med næringens sterke produktivtetsvekst. Det har gitt rom for en stadig økende lønnsevne som en ikke ville finne i andre næringer. Arbeidstakerne har rett og slett hatt sterkest forhandlingsposisjon der, og de andre arbeidstakergruppene har sett seg tjent med å la industriarbeiderne ”gå opp løypa”.
-I det lange løp er det i flere land en tendens til at lønna for industriarbeidere setter en norm for lønnsnivået. Det har sammenheng med at industrien er den internasjonale næringen hvor priskonkurransen er mest direkte og hvor lønnsutviklingen må avspeile produktivitet og lønnsevne. Tjenestesektorene har ofte ikke samme mulighet til å øke produktiviteten. Mennesker lar seg ikke så lett erstatte med maskiner verken på hotell, restaurant, hos frisøren eller i drosja. Det samme gjelder skole, barnehage og annen omsorg.
+I det lange løp er det i flere land en tendens til at lønna for industriarbeidere setter en norm for lønnsnivået. Det har sammenheng med at industrien er den internasjonale næringen hvor [[Priskonkurranse|priskonkurransen]] er mest direkte og hvor lønnsutviklingen må avspeile produktivitet og lønnsevne. [[Tjenesteytende sektor|Tjenestesektorene]] har ofte ikke samme mulighet til å øke produktiviteten. Mennesker lar seg ikke så lett erstatte med maskiner verken på hotell, restaurant, hos frisøren eller i drosja. Det samme gjelder skole, barnehage og annen omsorg.
 [[Kategori:Alle]]
 [[Kategori:Tariffoppgjør]]
 [[Kategori:LO og samfunnet]]

@@ Linje 20: / Linje 20: @@
 I det lange løp er det i flere land en tendens til at lønna for industriarbeidere setter en norm for lønnsnivået. Det har sammenheng med at industrien er den internasjonale næringen hvor priskonkurransen er mest direkte og hvor lønnsutviklingen må avspeile produktivitet og lønnsevne. Tjenestesektorene har ofte ikke samme mulighet til å øke produktiviteten. Mennesker lar seg ikke så lett erstatte med maskiner verken på hotell, restaurant, hos frisøren eller i drosja. Det samme gjelder skole, barnehage og annen omsorg.
 [[Kategori:Tariffoppgjør]]
 [[Kategori:LO og samfunnet]]

← Eldre revisjon	Revisjonen fra 23. mai 2020 kl. 21:55
(Ingen forskjell)

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 23. mai 2020 kl. 21:53
Linje 21:		Linje 21:

	I det lange løp er det i flere land en tendens til at lønna for industriarbeidere setter en norm for lønnsnivået. Det har sammenheng med at industrien er den internasjonale næringen hvor priskonkurransen er mest direkte og hvor lønnsutviklingen må avspeile produktivitet og lønnsevne. Tjenestesektorene har ofte ikke samme mulighet til å øke produktiviteten. Mennesker lar seg ikke så lett erstatte med maskiner verken på hotell, restaurant, hos frisøren eller i drosja. Det samme gjelder skole, barnehage og annen omsorg.		I det lange løp er det i flere land en tendens til at lønna for industriarbeidere setter en norm for lønnsnivået. Det har sammenheng med at industrien er den internasjonale næringen hvor priskonkurransen er mest direkte og hvor lønnsutviklingen må avspeile produktivitet og lønnsevne. Tjenestesektorene har ofte ikke samme mulighet til å øke produktiviteten. Mennesker lar seg ikke så lett erstatte med maskiner verken på hotell, restaurant, hos frisøren eller i drosja. Det samme gjelder skole, barnehage og annen omsorg.
		+
		+	[[Kategori:Tariffoppgjør]]
		+	[[Kategori:LO og samfunnet]]