Plassoppsigelse - Revisjonshistorikk

Wikiadmlo på 26. mar. 2022 kl. 19:21

2022-03-26T19:21:42Z

Wikiadmlo på 31. jul. 2020 kl. 17:21

2020-07-31T17:21:35Z

Wikiadmlo: Ny side: Fil:Framdrift forhandlinger og mekling - privat sektor.png|miniatyr|Illustrasjonen gir et oversiktsbilde over framdriften i et tariffoppgjør i privat sektor hvor Arbeidstvistloven lig…

2020-07-31T16:56:25Z

Ny side: Fil:Framdrift forhandlinger og mekling - privat sektor.png|miniatyr|Illustrasjonen gir et oversiktsbilde over framdriften i et tariffoppgjør i privat sektor hvor Arbeidstvistloven lig…

Ny side

[[Fil:Framdrift forhandlinger og mekling - privat sektor.png|miniatyr|Illustrasjonen gir et oversiktsbilde over framdriften i et tariffoppgjør i privat sektor hvor Arbeidstvistloven ligger til grunn. Illustrasjonen involverer forhandlinger, påfølgende mekling og mulig streik. Statlig sektor vil ha en relativt lik framdrift, men her følges [[Tjenestetvistloven]]. Merk at framdriften i illustrasjonen på ethvert tidspunkt kan avsluttes hvis det oppnås enighet mellom [[:Kategori:Partene i arbeidslivet|partene]].]]
'''Plassoppsigelsen''' er del av den prosedyren som er nødvendig for å iverksette en [[Arbeidskonflikt|arbeidskonflikt]], og finner sted når enten arbeidstakerne (vanligvis gjennom en [[Fagforening|fagforening]]) eller arbeidsgiver sier opp arbeidsavtalene i den hensikt å sette i gang en lovlig arbeidskamp ([[Streik|streik]] eller [[Lockout|lockout]]).

Plassoppsigelse er i forbindelse med [[Tariffoppgjør|tariffoppgjør]] alltid en ''kollektiv plassoppsigelse''.

==Bakgrunn==
En lovlig arbeidskamp forutsetter at de personlige arbeidsavtalene er bortfalt, slik at det formelt ikke eksisterer noe ansettelsesforhold.

I [[Arbeidstvistloven]] er det nedfelt at man ved et tariffoppgjør ikke kan gå til streik eller lockout før man har vært til [[Tariffoppgjør#Mekling|mekling]] hos [[Riksmekleren]]. Prosedyrene for dette er normalt at man formelt bryter forhandlingene og gir umiddelbar melding om kollektiv plassoppsigelse for alle organiserte innenfor et overenskomstområde. Dette gjøres 14 dager før en streik/lockout kan iverksettes.

==Plassfratredelse==
Etter en kollektiv plassoppsigelse må man mekle minst 10 dager, og partene kan frivillig velge å mekle lenger enn dette. Men minst 4 dager før man iverksetter streik/lockout, må man levere liste over de som faktisk skal ut i streik/lockout. Dette er ''plassfratredelsen''.

Plassfratredelse skal gis med minst 4 dagers varsel. Plassfratredelsen inneholder en detaljert liste over hvilke bedrifter/virksomheter- og navn på de som tas ut i en konflikt.
Plassfratredelsen er dermed en oversikt over de som faktisk vil bli tatt ut i konflikt. Dette kalles også «varsel om plassoppsigelsens endelige omfang» eller «varsel om iverksetting av arbeidskonflikt» (streik/lockout).

==Opptrapping av konflikten==
Ønsker man å trappe opp konflikten må man komme med ny varsel om plassfratredelse 4 dager før denne opptrappingen skjer.

==Historisk opprinnelse==
Selve uttrykket stammer fra den tida da streiker ble gjennomført ved at de fagorganiserte i en bedrift bokstavelig talt sa opp jobbene sine, gikk til streik og gjorde sitt beste for å hindre at bedriften ansatte nye folk til erstatning for de streikende. Spørsmålet om å få de streikende gjeninntatt i bedriften var den gangen alltid et sentralt tema i forhandlingene om å få slutt på en konflikt. Senere har vi fått lov- og avtalebaserte regler om kollektive plassoppsigelser i forbindelse med arbeidskonflikter. <ref> [https://frifagbevegelse.no/skjult-artikkel/plassoppsigelse-6.158.83165.40887fde8f ''Plassoppsigelse''] Artikkel fra FriFagbevegelse 01.12.2015 (Lest 31.07.2020) </ref>

==Lenker==
* [https://www.lo.no/hva-vi-mener/lo-advokatene/nyheter-fra-lo-advokatene/gangen_i_tariffoppgjoret/ ''Gangen i tariffoppgjøret''] Artikkel av LO-advokatene, 10.03.2020.
* [https://snl.no/plassoppsigelse ''Plassoppsigelse''] Artikkel fra Store norske leksikon (Lest 31.07.2020)
* Evju, Stein: ''Organisasjonsfrihet, tariffavtaler og streik''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1982. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013112606072}}

==Relevante lover==
* [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2012-01-27-9/KAPITTEL_3#%C2%A715 ''§ 15.Plassoppsigelse''] Lovdata: Lov om arbeidstvister (arbeidstvistloven)
* [https://lovdata.no/NL/lov/2005-06-17-62/%C2%A715-17. ''§ 15-17.Oppsigelse ved arbeidskonflikt''] Lovdata: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)
* [https://lovdata.no/dokument/TARH/tariff/tarh-2018-1/KAPITTEL_1-3#%C2%A73-1 § 3-1.Kollektive oppsigelser] Lovdata: Hovedavtalen, NHO - LO 2018-2021

==Fotnoter==
<references/>

[[Kategori:Alle]]
[[Kategori:Tariffoppgjør]]
[[Kategori:Ord og uttrykk]]

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 26. mar. 2022 kl. 19:21
Linje 1:		Linje 1:
−	[[Fil:Framdrift forhandlinger og mekling - privat sektor.png\|~~miniatyr~~\|Illustrasjonen gir et oversiktsbilde over framdriften i et tariffoppgjør i privat sektor hvor Arbeidstvistloven ligger til grunn. Illustrasjonen involverer forhandlinger, påfølgende mekling og mulig streik. Statlig sektor vil ha en relativt lik framdrift, men her følges [[Tjenestetvistloven]]. Merk at framdriften i illustrasjonen på ethvert tidspunkt kan avsluttes hvis det oppnås enighet mellom [[:Kategori:Partene i arbeidslivet\|partene]].]]	+	{{Kategoristi\|Tariffoppgjør\|Ord og uttrykk}}
		+	[[Fil:Framdrift forhandlinger og mekling - privat sektor.png\|ramme\|Illustrasjonen gir et oversiktsbilde over framdriften i et tariffoppgjør i privat sektor hvor Arbeidstvistloven ligger til grunn. Illustrasjonen involverer forhandlinger, påfølgende mekling og mulig streik. Statlig sektor vil ha en relativt lik framdrift, men her følges [[Tjenestetvistloven]]. Merk at framdriften i illustrasjonen på ethvert tidspunkt kan avsluttes hvis det oppnås enighet mellom [[:Kategori:Partene i arbeidslivet\|partene]].]]
	'''Plassoppsigelsen''' er del av den prosedyren som er nødvendig for å iverksette en [[Arbeidskamp\|arbeidskamp]], og finner sted når enten arbeidstakerne (vanligvis gjennom en [[Fagforening\|fagforening]]) eller arbeidsgiver sier opp arbeidsavtalene i den hensikt å sette i gang en lovlig arbeidskamp ([[Streik\|streik]] eller [[Lockout\|lockout]]).		'''Plassoppsigelsen''' er del av den prosedyren som er nødvendig for å iverksette en [[Arbeidskamp\|arbeidskamp]], og finner sted når enten arbeidstakerne (vanligvis gjennom en [[Fagforening\|fagforening]]) eller arbeidsgiver sier opp arbeidsavtalene i den hensikt å sette i gang en lovlig arbeidskamp ([[Streik\|streik]] eller [[Lockout\|lockout]]).

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 [[Fil:Framdrift forhandlinger og mekling - privat sektor.png|miniatyr|Illustrasjonen gir et oversiktsbilde over framdriften i et tariffoppgjør i privat sektor hvor Arbeidstvistloven ligger til grunn. Illustrasjonen involverer forhandlinger, påfølgende mekling og mulig streik. Statlig sektor vil ha en relativt lik framdrift, men her følges [[Tjenestetvistloven]]. Merk at framdriften i illustrasjonen på ethvert tidspunkt kan avsluttes hvis det oppnås enighet mellom [[:Kategori:Partene i arbeidslivet|partene]].]]
-'''Plassoppsigelsen''' er del av den prosedyren som er nødvendig for å iverksette en [[Arbeidskonflikt|arbeidskonflikt]], og finner sted når enten arbeidstakerne (vanligvis gjennom en [[Fagforening|fagforening]]) eller arbeidsgiver sier opp arbeidsavtalene i den hensikt å sette i gang en lovlig arbeidskamp ([[Streik|streik]] eller [[Lockout|lockout]]).
+'''Plassoppsigelsen''' er del av den prosedyren som er nødvendig for å iverksette en [[Arbeidskamp|arbeidskamp]], og finner sted når enten arbeidstakerne (vanligvis gjennom en [[Fagforening|fagforening]]) eller arbeidsgiver sier opp arbeidsavtalene i den hensikt å sette i gang en lovlig arbeidskamp ([[Streik|streik]] eller [[Lockout|lockout]]).
 Plassoppsigelse er i forbindelse med [[Tariffoppgjør|tariffoppgjør]] alltid en ''kollektiv plassoppsigelse''.