Styringsrett - Revisjonshistorikk

Wikiadmlo på 22. apr. 2022 kl. 20:43

2022-04-22T20:43:50Z

Wikiadmlo: /* Betydning */

2022-04-06T11:45:26Z

Betydning

Wikiadmlo på 26. mar. 2022 kl. 21:51

2022-03-26T21:51:28Z

Wikiadmlo: Ny side: {{Kategoristi|Tariffoppgjør|Ord og uttrykk}} Styringsrett betyr i arbeidslivet arbeidsgivers rett til å lede, fordele og kontrollere arbeidet, og retten til å ansette…

2022-03-26T21:51:16Z

Ny side: {{Kategoristi|Tariffoppgjør|Ord og uttrykk}} Styringsrett betyr i arbeidslivet arbeidsgivers rett til å lede, fordele og kontrollere arbeidet, og retten til å ansette…

Ny side

{{Kategoristi|Tariffoppgjør|Ord og uttrykk}}
Styringsrett betyr i arbeidslivet [[Arbeidsgiver|arbeidsgivers]] rett til å lede, fordele og kontrollere arbeidet, og retten til å ansette og si opp [[Arbeidstaker|arbeidstakere]].

==Betydning==
[[Fil:Arbeidsgivers styringsrett.png|miniatyr|venstre|Arbeidsgivers styringsrett. I utgangspunktet eier arbeidsgiver arbeidsplassen og har dermed rett til ensidig å ta alle avgjørelser, med virkning som binder dermed også binder arbeidstakerne. I realiteten begrenses den imidlertid av lover, avtaler og rettspraksis.]]
Siden arbeidsgiver eier både arbeidsplassen og arbeidet har arbeidsgiver i utgangspunktet rett til ensidig å ta avgjørelser med virkning som binder sin arbeidsplass og dermed også binder arbeidstakerne.

Men dette er i realiteten bare i utgangspunktet.

==Begrensninger==
I praksis er ikke styringsretten så ubegrenset. Styringsretten begrenses i vårt samfunn av lover, rettspraksis, avtaler, sedvane og demokratisering i arbeidslivet generelt.

===Lover===
Når det gjelder lover, begrenses styringsretten blant annet av [[Arbeidsmiljøloven|arbeidsmiljøloven]], [[Ferieloven|ferieloven]], [[Likestillingsloven|likestillingsloven]] og [[Folketrygdloven|folketrygdloven]].

===Offentlig forvaltning===
I offentlig forvaltning begrenses den i tillegg av tjenestemannsloven, kommuneloven, aldersgrenseloven, pensjonsloven, offentlighetsloven og forvaltningsloven.

===Avtaler===
Avtaler som begrenser styringsretten, kan være [[Hovedavtalen|hovedavtaler]], kollektive [[Tariffavtale|tariffavtaler]] og individuelle [[Arbeidsavtale|arbeidsavtaler]].

==Rettspraksis==
I nyere rettspraksis har Høyesterett slått fast at styringsretten også begrenses av allmenne saklighetsnormer. Høyesterett har blant annet sagtat : "utøvelse av arbeidsgivers styringsrett stiller visse krav til saksbehandlingen, det må foreligge et forsvarlig grunnlag for avgjørelsen, som ikke må være vilkårlig, eller basert på utenforliggende hensyn." <ref>Høyesterett i Rt 2001 s. 418 (Kårstø) [https://www.arbeidsrettsadvokater.no/domstolsnytt/dom-arbeidsgivers-styringsrett-dilling-nff/ Kilde]</ref>

==Styringsretten – en «restkompetanse»==
På grunn av disse begrensningene karakteriseres styringsretten noen ganger som en "restkompetanse", det vil si at arbeidsgiver har rett til å lede, organisere, fordele og kontrollere arbeidet innenfor de begrensninger som følger av lov, avtale og alminnelige saklighetsnormer.

==Referanser==
<references />

==Litteratur==
* Dege, Jan Tormod: ''Arbeidsgivers styringsrett'' Bind 1. Utg. Dege & Co advokatfirma. Oslo. 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008061200058}}
* Dege, Jan Tormod: ''Arbeidsgivers styringsrett'' Bind 2. Utg. Dege & Co advokatfirma. Oslo. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008071700042}}
* Dege, Jan Tormod: ''Arbeidsgivers styringsrett'' Bind 3. Utg. Dege & Co advokatfirma. Oslo. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008071404074}}

==Lenker==
* [https://snl.no/styringsrett Styringsrett] Store norske leksikon
* [https://www.arbeidsrettsadvokaten.no/arbeidsgivers-styringsrett/ Arbeidsgivers styringsrett] Arbeidsrettsadvokaten

[[Kategori:Alle]]
[[Kategori:Tariffoppgjør]]
[[Kategori:Ord og uttrykk]]

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{Kategoristi|Tariffoppgjør|Ord og uttrykk}}
+{{Kategoristi|Tariffoppgjør|Partene i arbeidslivet|Ord og uttrykk}}
 '''Styringsrett''' betyr i arbeidslivet [[Arbeidsgiver|arbeidsgivers]] rett til å lede, fordele og kontrollere arbeidet, og retten til å ansette og si opp [[Arbeidstaker|arbeidstakere]].
 ==Betydning==
 Siden arbeidsgiver eier både arbeidsplassen og arbeidet har arbeidsgiver i utgangspunktet rett til ensidig å ta avgjørelser med virkning som binder sin arbeidsplass og dermed også binder arbeidstakerne.
@@ Linje 38: / Linje 38: @@
 * [https://www.arbeidsrettsadvokaten.no/arbeidsgivers-styringsrett/ Arbeidsgivers styringsrett] Arbeidsrettsadvokaten
 [[Kategori:Alle]]
 [[Kategori:Tariffoppgjør]]
 [[Kategori:Ord og uttrykk]]

@@ Linje 3: / Linje 3: @@
 ==Betydning==
-[[Fil:Arbeidsgivers styringsrett.png|miniatyr|venstre|Arbeidsgivers styringsrett. I utgangspunktet eier arbeidsgiver arbeidsplassen og har dermed rett til ensidig å ta alle avgjørelser, med virkning som binder dermed også binder arbeidstakerne. I realiteten begrenses den imidlertid av lover, avtaler og rettspraksis.]]
+[[Fil:Arbeidsgivers styringsrett.png|miniatyr|venstre|Arbeidsgivers styringsrett. I utgangspunktet eier arbeidsgiver arbeidsplassen og har dermed rett til ensidig å ta alle avgjørelser, med virkning som dermed også binder arbeidstakerne. I realiteten begrenses den imidlertid av lover, avtaler og rettspraksis.]]
 Siden arbeidsgiver eier både arbeidsplassen og arbeidet har arbeidsgiver i utgangspunktet rett til ensidig å ta avgjørelser med virkning som binder sin arbeidsplass og dermed også binder arbeidstakerne.
 Men dette er i realiteten bare i utgangspunktet.
 ==Begrensninger==