Forskjell mellom versjoner av «Konrad Nordahl»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | <onlyinclude>'''Konrad Nordahl''' (LO-leder 1939 – 1965): | + | <onlyinclude>'''Konrad Nordahl''' (LO-leder 1939 – 1965): Historiens lengst sittende LO-leder. Nordahl ble født i 1897. Han ble valgt som formann i Jern og Metall i 1931 og nestleder i LO i 1935. Han ble konstituert som LO-leder da Olav Hindahl gikk inn i regjeringen i 1939. |
| − | + | </onlyinclude> | |
| − | Nordahl ble født i 1897. Han ble valgt som formann i Jern og Metall i 1931 og nestleder i LO i 1935. Han ble konstituert som LO-leder da Olav Hindahl gikk inn i regjeringen i 1939. | ||
Under krigen ble Nordahl en sentral person i det fagligpolitiske miljøet i London. Han ble valgt til LO-leder på det kuppliknende representantskapsmøtet i 1946 der Hindahl ble skjøvet ut. | Under krigen ble Nordahl en sentral person i det fagligpolitiske miljøet i London. Han ble valgt til LO-leder på det kuppliknende representantskapsmøtet i 1946 der Hindahl ble skjøvet ut. | ||
| − | Da Arbeiderpartiet ble splittet i 1923 gikk Nordahl til Kommunistpartiet, men vendte tilbake til Ap i 1929 og ble etter krigen en av Haakon Lies forbundsfeller i oppgjøret med kommunistene i fagbevegelsen. | + | Da Arbeiderpartiet ble splittet i 1923 gikk Nordahl til Kommunistpartiet, men vendte tilbake til Ap i 1929 og ble etter krigen en av Haakon Lies forbundsfeller i oppgjøret med kommunistene i fagbevegelsen. Han ble en meget sterk leder med en til dels autoritær stil. |
| − | |||
| − | |||
Nordahl og [[Einar Gerhardsen]] personifiserte den sosialdemokratiske arbeiderbevegelsen i storhetstiden de første tiårene etter krigen. Moderate lønnsoppgjør og arbeidsfred skulle lette gjenreisingen og stimulere økonomisk vekst – som etter Nordahls mening var nøkkelen til økt velstand. | Nordahl og [[Einar Gerhardsen]] personifiserte den sosialdemokratiske arbeiderbevegelsen i storhetstiden de første tiårene etter krigen. Moderate lønnsoppgjør og arbeidsfred skulle lette gjenreisingen og stimulere økonomisk vekst – som etter Nordahls mening var nøkkelen til økt velstand. | ||
Revisjonen fra 23. mai 2020 kl. 20:43
Konrad Nordahl (LO-leder 1939 – 1965): Historiens lengst sittende LO-leder. Nordahl ble født i 1897. Han ble valgt som formann i Jern og Metall i 1931 og nestleder i LO i 1935. Han ble konstituert som LO-leder da Olav Hindahl gikk inn i regjeringen i 1939.
Under krigen ble Nordahl en sentral person i det fagligpolitiske miljøet i London. Han ble valgt til LO-leder på det kuppliknende representantskapsmøtet i 1946 der Hindahl ble skjøvet ut.
Da Arbeiderpartiet ble splittet i 1923 gikk Nordahl til Kommunistpartiet, men vendte tilbake til Ap i 1929 og ble etter krigen en av Haakon Lies forbundsfeller i oppgjøret med kommunistene i fagbevegelsen. Han ble en meget sterk leder med en til dels autoritær stil.
Nordahl og Einar Gerhardsen personifiserte den sosialdemokratiske arbeiderbevegelsen i storhetstiden de første tiårene etter krigen. Moderate lønnsoppgjør og arbeidsfred skulle lette gjenreisingen og stimulere økonomisk vekst – som etter Nordahls mening var nøkkelen til økt velstand.
I hans tid (1957) skiftet LO navn fra Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon til Landsorganisasjonen i Norge. Etter atskillig nøling lot han seg velge som stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet 1957- 1965.
Konrad Nordahl døde i 1975.
Kilder:
