Forskjell mellom versjoner av «Hovedavtalene»
| Linje 27: | Linje 27: | ||
[[Kategori:Alle]] | [[Kategori:Alle]] | ||
| − | [[Kategori: | + | [[Kategori:Arbeidstakerside]] |
| − | [[Kategori: | + | [[Kategori:Arbeidsgiverside]] |
[[Kategori:Tariffoppgjør]] | [[Kategori:Tariffoppgjør]] | ||
[[Kategori:Ord og uttrykk]] | [[Kategori:Ord og uttrykk]] | ||
Revisjonen fra 21. jul. 2020 kl. 00:30
Hovedavtalene tar for seg de grunnleggende spilleregler i arbeidslivet, og er derfor alltid første del av alle tariffavtaler som opprettes mellom de organisasjoner som hovedavtalen omfatter.
Innhold
Eksempel på hovedavtale
Hovedavtalen mellom LO og NHO er eksempelvis første del av alle tariffavtaler som opprettes mellom LO/forbundene og NHO/landsforeningene.
Hovedavtalens omfangsbestemmelser
Hovedavtalene inneholder generelle bestemmelser om forhandlings- og samarbeidsforhold, som organisasjonsretten, fredsplikten, forhandlingsrett med søksmålsrett, bedriftsdemokrati, informasjonsplikt, medbestemmelse og rettigheter og plikter for både bedrift og tillitsvalgte.
Hovedavtalen regulerer dermed ikke lønn eller andre former for ytelser. Dette reguleres i overenskomsten (privat sektor) eller Hovedtariffavtalen (statlig sektor).
Varighet
Hovedavtalene gjelder normalt for 4 år av gangen.
«Arbeidslivet grunnlov»
Hovedavtalen mellom LO og NHO blir ofte omtalt som «arbeidslivets grunnlov». Den første hovedavtalen ble inngått i 1935 mellom Arbeidernes faglige Landsorganisasjon (nå LO) og Norsk Arbeidsgiverforening (NAF – nå NHO). Denne hovedavtalen markerte overgangen til fredeligere forhold i arbeidslivet etter en periode med sterk uro, som kulminerte med den store arbeidskonflikten i 1931 hvor NAF gikk til stor-lockout og krevde at lønna skulle settes ned med 15-20 %. Det kjente Menstadslaget var en del av denne konflikten. Hovedavtalen ble en del av løsningen på konflikten ved at arbeidsgiverne gikk med på å gi LO grunnleggende rettigheter og plikter ved at LO gikk med på fredsplikt i avtaleperioden til tariffavtalene.
Flere hovedavtaler
LO er part i om lag 15 hovedavtaler, blant annet med NHO, Spekter, Staten, KS, Virke og Samfo. Alle avtalene i privat sektor bygger på Hovedavtalen mellom LO og NHO, men har noen bestemmelser som er tilpasset det området de gjelder for.
Litteratur
I samarbeid og strid. Utg. LO. OSLO. 1995. Digital versjon på Nasjonalbiblioteket
