Forskjell mellom versjoner av «Åttetimersdagen»
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Åttetimersdag.jpg|miniatyr|Åttetimersdagen var praktisk talt det eneste kravet under 1. Mai fram til 1919. LO fikk først gjennomslag for åttetimersdagen i tariffavtalene før det ble innført gjennom lov. ]] | [[Fil:Åttetimersdag.jpg|miniatyr|Åttetimersdagen var praktisk talt det eneste kravet under 1. Mai fram til 1919. LO fikk først gjennomslag for åttetimersdagen i tariffavtalene før det ble innført gjennom lov. ]] | ||
| − | |||
<onlyinclude>Åttetimersdagen ble først innført som del av tariffavtalene. Ved tariffoppgjøret våren 1919 hadde Landsorganisasjonen (LO) fått gjennomslag for kravet om åttetimersdag i alle overenskomster. Og i juni samme år ble en lov om åttetimers normalarbeidsdag vedtatt av Stortinget. </onlyinclude> | <onlyinclude>Åttetimersdagen ble først innført som del av tariffavtalene. Ved tariffoppgjøret våren 1919 hadde Landsorganisasjonen (LO) fått gjennomslag for kravet om åttetimersdag i alle overenskomster. Og i juni samme år ble en lov om åttetimers normalarbeidsdag vedtatt av Stortinget. </onlyinclude> | ||
Revisjonen fra 31. mai 2020 kl. 19:00
Åttetimersdagen ble først innført som del av tariffavtalene. Ved tariffoppgjøret våren 1919 hadde Landsorganisasjonen (LO) fått gjennomslag for kravet om åttetimersdag i alle overenskomster. Og i juni samme år ble en lov om åttetimers normalarbeidsdag vedtatt av Stortinget.
Dermed var det som til da hadde vært arbeiderbevegelsens største og viktigste kampsak – både i Norge og internasjonalt – ført fram til seier.
Det som skjedde i Norge var en del av et internasjonalt gjennombrudd. En rekke industrialiserte land innførte åttetimersdag i 1919.
Få mer informasjon om kampen for åttetimersdagen ved å følge lenkene under.
