Forskjell mellom versjoner av «Økonomisk ramme»
(Ny side: '''Økonomisk ramme''' er i et tariffoppgjør den kostnadsrammen man skal holde seg innenfor. Dette innbefatter lønnstillegg, andre økonomiske tillegg som for eksemp…) |
|||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Den økonomiske rammen er et forhandlingsspørsmål, men baserer seg på flere deler. Regjeringen legger ofte legger sterke føringer for rammene for tariffoppgjørene i statsbudsjettet. I tillegg bestemmer Norges Bank [[Styringsrenten|styringsrenten]] og legger på denne måte føringer for norsk økonomi. | Den økonomiske rammen er et forhandlingsspørsmål, men baserer seg på flere deler. Regjeringen legger ofte legger sterke føringer for rammene for tariffoppgjørene i statsbudsjettet. I tillegg bestemmer Norges Bank [[Styringsrenten|styringsrenten]] og legger på denne måte føringer for norsk økonomi. | ||
| − | Tallene fra [[Teknisk beregningsutvalg (TBU)]] for oppgjørene ligger til grunn for beregning av den økonomiske rammen. Også [[ | + | Tallene fra [[Teknisk beregningsutvalg (TBU)]] for oppgjørene ligger til grunn for beregning av den økonomiske rammen. Også [[Lønnsoverheng|lønnsoverheng]] og beregninger for [[Lønnsglidning|lønnsglidning]] beregnes inn i den økonomiske rammen. |
==Eksempel== | ==Eksempel== | ||
Revisjonen fra 26. feb. 2022 kl. 22:06
Økonomisk ramme er i et tariffoppgjør den kostnadsrammen man skal holde seg innenfor. Dette innbefatter lønnstillegg, andre økonomiske tillegg som for eksempel økt ubekvemstillegg, og den beregnede verdien av andre goder som kanskje lengre ferie eller kortere arbeidstid.
Rammen er dermed den totale prislappen for lønnstillegg og andre endringer i tariffavtalen, ikke bare lønn men også for eksempel kostnadene ved en ekstra dag ferie.
Flere deler
Den økonomiske rammen er et forhandlingsspørsmål, men baserer seg på flere deler. Regjeringen legger ofte legger sterke føringer for rammene for tariffoppgjørene i statsbudsjettet. I tillegg bestemmer Norges Bank styringsrenten og legger på denne måte føringer for norsk økonomi.
Tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) for oppgjørene ligger til grunn for beregning av den økonomiske rammen. Også lønnsoverheng og beregninger for lønnsglidning beregnes inn i den økonomiske rammen.
Eksempel
Hvis man for eksempel blir enige om en økonomisk ramme på 3,5 prosent, har et overheng på 1 prosent og en lønnsglidning på 1,5 prosent, blir regnestykket slik:
| Økonomisk ramme | 3,5 prosent |
|---|---|
| ÷ overheng (1 prosent) og glidning (1,5 prosent) | 2,5 prosent |
| = til fordeling ved tariffoppgjøret til generelt tillegg og andre kostnader | 1 prosent |
