Fredsplikt

Illustrasjonen gir et oversiktsbilde over framdriften i et tariffoppgjør i privat sektor hvor Arbeidstvistloven ligger til grunn. Nederst markerer den grønne linjen hvor fredsplikten er gjeldende. Illustrasjonen involverer forhandlinger, påfølgende mekling og mulig streik. Statlig sektor vil ha en relativt lik framdrift, men her følges Tjenestetvistloven. Merk at framdriften i illustrasjonen på ethvert tidspunkt kan avsluttes hvis det oppnås enighet mellom partene.

Streik eller lockout. Begge deler er arbeidskamp eller arbeidskonflikt. Men begge parter må forholde seg til det samme regelverket.

Fredsplikten betyr at det ikke lov å streike eller anvende andre virkemidler i en arbeidskamp.

Fredsplikten er regulert i arbeidstvistloven, tjenestetvistloven og hovedavtalene. Lovverket forbyr bruk av arbeidskamp for å løse rettstvister. Slike tvister skal løses gjennom forhandling eller om nødvendig i arbeidsretten.

Forbud mot arbeidskamp

Lovverket forbyr bruk av arbeidskamp for å løse spørsmål som er regulert i tariffavtale.

Hovedavtalene utvider fredsplikten ved å forby arbeidskamp i tariffperioden, slik at arbeidskamp bare kan anvendes lovlig i forbindelse med opprettelse eller revisjon av tariffavtale.

I praksis vil det si at det kun er tillatt å bruke arbeidskamp i forbindelse med tariffrevisjon eller ved krav om opprettelse av tariffavtale.

Politisk streik er unntatt

Politiske demonstrasjonsstreiker og sympatiaksjoner omfattes ikke av fredsplikten, fordi formålet med en slik streik/aksjon gjelder forhold som ligger utenfor tariffavtalens ramme.

Kilde

• FriFagbevegelses tariffleksikon