Forskjell mellom versjoner av «Nordens Faglige Samorganisasjon»
Linje 5: | Linje 5: | ||
| DagligLeder = | | DagligLeder = | ||
| Stiftet = 1972 | | Stiftet = 1972 | ||
− | | Land = | + | | Land = 6 |
| Tilsluttede_organisasjoner = 15 | | Tilsluttede_organisasjoner = 15 | ||
| Medlemmer = 8,5 millioner | | Medlemmer = 8,5 millioner |
Revisjonen fra 5. mar. 2022 kl. 19:50
Opprettet: 1972 Forkortet: NFS Nettsted: nfs.net Land: 6 Medlemsorganisasjoner: 15 Medlemmer: 8,5 millioner NFS i sosiale medier: ![]() ![]() |
Nordens Faglige Samorganisasjon (NFS) ble dannet i 1972 som en faglig samarbeids- og koordineringsorganisasjon for de nordiske landenes faglige hovedorganisasjoner. NFS omfatter nå 15 faglige hovedorganisasjoner med ca. 8,5 millioner medlemmer i Norge, Danmark, Sverige, Finland, Færøyene, Grønland og Island.
Fra Norge er LO, Unio og YS tilsluttet Nordens Faglige Samorganisasjon.
Oppgaver
NFS koordinerer medlemsorganisasjonenes interesser og arbeid i Norden samt organisasjonenes arbeid i internasjonale organer. NFS er også aktiv overfor Nordisk Ministerråd, Nordisk Råd, EFTAs konsultative komite og OECD.
Viktige arbeidsfelt er økonomisk politikk, sysselsetting og vern om arbeidsplassene, flernasjonale selskaper og industri- og sosialpolitikk. likestilling og miljø.
Sekretariatet ligger i Stockholm.
Prioriteringer
NFS’ hovedprioritering er å videreføre arbeidet med å forsvare og utvikle den nordiske avtalemodellen, sosial dialog og trepartssamarbeid. Videre skal NFS følge opp arbeidet med et velfungerende felles nordisk arbeidsmarked uten grensehindringer.
Nordisk europapolitisk strategi
NFS har utviklet en strategi for en felles nordisk europapolitisk strategi. Formålet med strategien er å identifisere de viktigste felles nordiske utfordringene i EUs indre marked, samt å vurdere hvordan de nordiske fagorganisasjonene bedre kan samarbeide for å få gjennomslag for nordisk faglig politikk.
NFS er også en viktig koordinator i arbeidet med nordisk posisjon og arbeid i forbindelse med arbeidet i DEFS. I de siste årene har EU-kommisjonens forslag om en europeisk minstelønn stått sentralt, men også Ny grønn giv (Green Deal), strategier for europeisk industripolitikk, flyktning- og migrasjonsutfordringer og plattformarbeid, har vært prioriterte saker.