Reallønn

Alt om LO > Tariffoppgjør > Ord og uttrykk > Reallønn

Del artikkel:  |    |

Reallønn er verdien av lønna, men korrigert for prisutviklingen. Det er altså hvor mange varer og tjenester du kan kjøpe for lønna du får. Reallønn blir derfor også beskrevet som kjøpekraft eller disponibel reallønn (se under).

Nominell lønn

Nominell lønn er det vi vanligvis bare kaller «lønn». Det er hva som står på lønningsslippen i kroner og øre. Det er lønna før skatt.

«Reallønn» står dermed i motsetning til «nominell lønn» når vi skal snakke om lønnsutvikling.

Eksempel

For å forklare forskjellen mellom «nominell lønn» og «reallønn» kan vi bruke følgende eksempel hvor vi ser på «Fredrik» sin lønnsutvikling fra 1988 til 2019:

Forskjell mellom «nominell lønn» og «reallønn»

	Fredriks lønn, og prisutviklingen, for to utvalgte år:		Hvordan skal vi se på Fredriks lønnsutvikling fra 1988 til 2019?
	1988	2019	Nominelt	Reallønn
Fredrik tjener:	300.000,-	600.000,-	«Fredrik har doblet lønna fra 1988 til 2019!»	«Fredrik kan ikke kjøpe mer enn før. Fredrik har derfor samme kjøpekraft...»
Konsumprisindeksen (prisstigning)	100	200	«Alt er dobbelt så dyrt.»

Som vi ser av tabellen over, vil ikke «nominell lønn» over tid fortelle om du får økt kjøpekraft. Årsaken er at hvis «nominell lønn» fra et år til et annet stiger like mye som prisene, er «reallønnen» den samme.

Når får man mer å rutte med?

• Hvis Fredrik i eksempelet over i 2019 hadde økt lønna til 550.000, ville han fortsatt økt lønna, men likevel fått dårligere kjøpekraft, altså «mindre å rutte med».
• Hvis Fredrik i eksempelet over i 2019 hadde økt lønna til 650.000, ville han både økt lønna, og fått økt kjøpekraft, altså «mer å rutte med».

Reallønnsvekst

Reallønnsvekst er som vi ser i eksemplene over, «nominell lønnsvekst» korrigert for prisstigning.

Disponibel reallønn og kjøpekraft

Disponibel reallønn og reallønnsvekst brukes gjerne om hverandre som begreper, men de er egentlig litt forskjellige.

I eksemplene over har vi kun tatt hensyn til prisutviklingen. Men når man snakker om «disponibel reallønn» tar man i tillegg til prisstigning også hensyn til alt annet som kan påvirke kjøpekraften. For eksempel skatt, renteutvikling og andre forhold.

I realiteten er det altså en rekke andre forhold enn bare prisstigning som spiller inn om man ender opp med økt kjøpekraft: Dette kan være skatter, avgifter (bensin, pass, vei, også lokale: f.eks bompenger, fritidsordning, pleie, lege, omsorg, osv), renteutvikling (boliglån, studielån) og overføringer, i tillegg til prisstigning (strømpriser, mva, andre priser).

«Disponibel reallønn» er dermed den lønna man sitter igjen med når alle andre hensyn er trukket fra bruttolønna. Dette kalles helt til slutt kjøpekraft.

For å opprettholde kjøpekraften må lønnsutviklingen være lik utviklingen av alle de andre faktorene. For å øke kjøpekraften, må lønnsutviklingen være høyere enn de andre faktorene.

Litteratur og oppslag

• Lønn og lønnsutvikling i Norge Arbeidslivet.no (Publisert 31.10.2017) Lest: 02.08.2020.
• Priser og prisindekser Statistisk sentralbyrå (SSB)