Plassoppsigelse

Alt om LO > Tariffoppgjør > Ord og uttrykk > Plassoppsigelse

Del artikkel:  |    |

Illustrasjonen gir et oversiktsbilde over framdriften i et tariffoppgjør i privat sektor hvor Arbeidstvistloven ligger til grunn. Illustrasjonen involverer forhandlinger, påfølgende mekling og mulig streik. Statlig sektor vil ha en relativt lik framdrift, men her følges Tjenestetvistloven. Merk at framdriften i illustrasjonen på ethvert tidspunkt kan avsluttes hvis det oppnås enighet mellom partene.

Plassoppsigelsen er del av den prosedyren som er nødvendig for å iverksette en arbeidskamp, og finner sted når enten arbeidstakerne (vanligvis gjennom en fagforening) eller arbeidsgiver sier opp arbeidsavtalene i den hensikt å sette i gang en lovlig arbeidskamp (streik eller lockout).

Plassoppsigelse er i forbindelse med tariffoppgjør alltid en kollektiv plassoppsigelse.

Bakgrunn

En lovlig arbeidskamp forutsetter at de personlige arbeidsavtalene er bortfalt, slik at det formelt ikke eksisterer noe ansettelsesforhold.

I Arbeidstvistloven er det nedfelt at man ved et tariffoppgjør ikke kan gå til streik eller lockout før man har vært til mekling hos Riksmekleren. Prosedyrene for dette er normalt at man formelt bryter forhandlingene og gir umiddelbar melding om kollektiv plassoppsigelse for alle organiserte innenfor et overenskomstområde. Dette gjøres 14 dager før en streik/lockout kan iverksettes.

Plassfratredelse

Etter en kollektiv plassoppsigelse må man mekle minst 10 dager, og partene kan frivillig velge å mekle lenger enn dette. Men minst 4 dager før man iverksetter streik/lockout, må man levere liste over de som faktisk skal ut i streik/lockout. Dette er plassfratredelsen.

Plassfratredelse skal gis med minst 4 dagers varsel. Plassfratredelsen inneholder en detaljert liste over hvilke bedrifter/virksomheter- og navn på de som tas ut i en konflikt. Plassfratredelsen er dermed en oversikt over de som faktisk vil bli tatt ut i konflikt. Dette kalles også «varsel om plassoppsigelsens endelige omfang» eller «varsel om iverksetting av arbeidskonflikt» (streik/lockout).

Opptrapping av konflikten

Ønsker man å trappe opp konflikten må man komme med ny varsel om plassfratredelse 4 dager før denne opptrappingen skjer.

Historisk opprinnelse

Selve uttrykket stammer fra den tida da streiker ble gjennomført ved at de fagorganiserte i en bedrift bokstavelig talt sa opp jobbene sine, gikk til streik og gjorde sitt beste for å hindre at bedriften ansatte nye folk til erstatning for de streikende. Spørsmålet om å få de streikende gjeninntatt i bedriften var den gangen alltid et sentralt tema i forhandlingene om å få slutt på en konflikt. Senere har vi fått lov- og avtalebaserte regler om kollektive plassoppsigelser i forbindelse med arbeidskonflikter.

Lenker

• Gangen i tariffoppgjøret Artikkel av LO-advokatene, 10.03.2020.
• Plassoppsigelse Artikkel fra Store norske leksikon (Lest 31.07.2020)
• Evju, Stein: Organisasjonsfrihet, tariffavtaler og streik. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1982. Digital versjon på Nasjonalbiblioteket
  

Relevante lover

• § 15.Plassoppsigelse Lovdata: Lov om arbeidstvister (arbeidstvistloven)
• § 15-17.Oppsigelse ved arbeidskonflikt Lovdata: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)
• § 3-1.Kollektive oppsigelser Lovdata: Hovedavtalen, NHO - LO 2018-2021