Forskjell mellom versjoner av «Uravstemning»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| + | {{Kategoristi|Tariffoppgjør|Ord og uttrykk}} | ||
[[Fil:Uravstemning ved Siemens AS Trondheim.png|left|miniatyr|Uravstemning ved Siemens AS, Trondheim. Klubbformann Einar Malvik og nestformann Johan Aune. En gang mellom 1960-65]] | [[Fil:Uravstemning ved Siemens AS Trondheim.png|left|miniatyr|Uravstemning ved Siemens AS, Trondheim. Klubbformann Einar Malvik og nestformann Johan Aune. En gang mellom 1960-65]] | ||
[[Fil:20220303uravstemning HK 2020.png|miniatyr|Skjermdump fra elektronisk uravstemning i HK i 2020.]] | [[Fil:20220303uravstemning HK 2020.png|miniatyr|Skjermdump fra elektronisk uravstemning i HK i 2020.]] | ||
Revisjonen fra 26. mar. 2022 kl. 22:27
| Alt om LO > Tariffoppgjør > Ord og uttrykk > Uravstemning | Del artikkel: |  | 
|
Uravstemning er en avstemning hvor hvert enkelt medlem i en fagforening skal få avgi sin stemme uten å delta i et møte. Resultatet av avstemningen blir bindende for fagforeningen, forbundet eller LO. Det stemmes direkte, ikke gjennom representanter.
Uravstemning og tariffoppgjør
Uravstemning er i Norge særlig brukt i forbindelse med tariffoppgjør, der resultatet som partenes delegasjoner har forhandlet fram ofte blir sendt ut på uravstemning.
LOs vedtekter
LOs vedtekter sier at et forslag til ny tariffavtale som regel skal legges fram for de medlemmer interessetvisten gjelder. Dersom et flertall av de stemmeberettigete stemmer «ja» til forslaget, er det godkjent.
Hvis færre enn halvparten av de stemmeberettigete stemmer «ja», må minst to tredeler av de stemmeberettigete ha deltatt i uravstemningen for at resultatet skal være bindende.
Hvis ingen av disse kravene oppfylt, er uravstemningen bare rådgivende. Da er det LOs sekretariat som vedtar om tarifforslaget skal godkjennes eller ikke.
Hovedavtalene
Reglene om uravstemning er del av en rekke hovedavtaler. Hvor en hovedavtale gjelder er det altså partene som har avtalt spillereglene.
