Forskjell mellom versjoner av «Lønnsdannelse»
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Lønnsdannelse''' er et begrep for den samlede virkning av [[Lønnsoppgjør | + | '''Lønnsdannelse''' er et begrep for den samlede virkning av [[Tariffoppgjør|Lønnsoppgjør]], andre mekanismer i [[Tariffavtale|tariffavtalene]] og [[Den uorganiserte lønnsutvikling|den uorganiserte lønnsutvikling]]. |
Lønnsdannelsen representerer som helhet fordelingen og utviklingen av den største inntektskomponenten i økonomien. Den utgjør regien for det viktigste som skjer i arbeidslivet: ikke bare fordelingen mellom [[Arbeid og kapital|arbeid og kapital]], men også maktbalansen mellom [[:Kategori:Partene i arbeidslivet|partene]] lokalt og nasjonalt. | Lønnsdannelsen representerer som helhet fordelingen og utviklingen av den største inntektskomponenten i økonomien. Den utgjør regien for det viktigste som skjer i arbeidslivet: ikke bare fordelingen mellom [[Arbeid og kapital|arbeid og kapital]], men også maktbalansen mellom [[:Kategori:Partene i arbeidslivet|partene]] lokalt og nasjonalt. | ||
Revisjonen fra 27. mar. 2022 kl. 00:49
Lønnsdannelse er et begrep for den samlede virkning av Lønnsoppgjør, andre mekanismer i tariffavtalene og den uorganiserte lønnsutvikling.
Lønnsdannelsen representerer som helhet fordelingen og utviklingen av den største inntektskomponenten i økonomien. Den utgjør regien for det viktigste som skjer i arbeidslivet: ikke bare fordelingen mellom arbeid og kapital, men også maktbalansen mellom partene lokalt og nasjonalt.
Lønnsdannelsen er samtidig et nøkkelområde for den økonomiske politikken som skal finne balansen mellom arbeidstakernes interesser og bedriftenes lønnsevne og er derfor en viktig arena for den politiske innflytelse fagbevegelsen og organisasjonene i arbeidslivet ellers har.
