Forskjell mellom versjoner av «Rikslønnsnemnda»
Linje 2: | Linje 2: | ||
'''Rikslønnsnemnda''' er en nemnd oppnevnt som et permanent organ for å behandle [[Interessetvist|interessetvister]] som [[Partene i arbeidslivet|partene i arbeidslivet]] frivillig (frivillig lønnsnemnd) bringer inn til avgjørelse, og tvister som myndighetene vedtar skal løses ved såkalt [[Tvungen lønnsnemnd|tvungen lønnsnemnd]]. | '''Rikslønnsnemnda''' er en nemnd oppnevnt som et permanent organ for å behandle [[Interessetvist|interessetvister]] som [[Partene i arbeidslivet|partene i arbeidslivet]] frivillig (frivillig lønnsnemnd) bringer inn til avgjørelse, og tvister som myndighetene vedtar skal løses ved såkalt [[Tvungen lønnsnemnd|tvungen lønnsnemnd]]. | ||
+ | ==Lønnsnemndsloven== | ||
Rikslønnsnemnda er forankret og oppnevnes i medhold av Lov om lønnsnemnd i arbeidstvister (Lønnsnemndloven) og Lov om tjenestetvister (Tjenestetvistloven). | Rikslønnsnemnda er forankret og oppnevnes i medhold av Lov om lønnsnemnd i arbeidstvister (Lønnsnemndloven) og Lov om tjenestetvister (Tjenestetvistloven). | ||
Revisjonen fra 28. mar. 2022 kl. 12:57
Alt om LO > Tariffoppgjør > Ord og uttrykk > Rikslønnsnemnda | Del artikkel: | ![]() ![]() |
Rikslønnsnemnda er en nemnd oppnevnt som et permanent organ for å behandle interessetvister som partene i arbeidslivet frivillig (frivillig lønnsnemnd) bringer inn til avgjørelse, og tvister som myndighetene vedtar skal løses ved såkalt tvungen lønnsnemnd.
Lønnsnemndsloven
Rikslønnsnemnda er forankret og oppnevnes i medhold av Lov om lønnsnemnd i arbeidstvister (Lønnsnemndloven) og Lov om tjenestetvister (Tjenestetvistloven).
Provisorisk anordning

Lønnsnemndloven gir ikke lønnsnemnda noen fullmakt over partene. De kan dermed ikke i seg selv overstyre partenes rett til å opprettholde en konflikt. Det må derfor vedtas en egen særlov eller såkalt provisorisk anordning om tvungen lønnsnemnd i den enkelte tvist.
Det fastsettes da vanligvis at Rikslønnsnemnda skal behandle også den tvisten.
Virkning av vedtak
Nemndas endelige avgjørelse har samme virkning som en tariffavtale. Det betyr at hva partene var uenige om kan bringes inn til forhandling, mekling og eventuell streik også ved kommende tariffoppgjør.
Per 1. januar 2018 hadde arbeidskamper siden 1953 blitt stoppet av tvungen lønnsnemnd til sammen 119 ganger. [1]
Lenker
- Lov om lønnsnemnd i arbeidstvister
- Lov om offentlige tjenestetvister
- Rikslønnsnemnda Store norske leksikon
- Provisorisk anordning Store norske leksikon