Forskjell mellom versjoner av «Hovedavtalene»
Hopp til navigering
Hopp til søk
| (7 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| + | {{Kategoristi|Historie|Partene i arbeidslivet|Tariffoppgjør|Ord og uttrykk}} | ||
'''Hovedavtalene''' tar for seg de grunnleggende spilleregler i arbeidslivet, og er derfor alltid første del av alle [[Tariffavtale|tariffavtaler]] som opprettes mellom de organisasjoner som hovedavtalen omfatter. Den er alltid del av tariffavtaler mellom [[:Kategori:Partene i arbeidslivet|partene i arbeidslivet]]. | '''Hovedavtalene''' tar for seg de grunnleggende spilleregler i arbeidslivet, og er derfor alltid første del av alle [[Tariffavtale|tariffavtaler]] som opprettes mellom de organisasjoner som hovedavtalen omfatter. Den er alltid del av tariffavtaler mellom [[:Kategori:Partene i arbeidslivet|partene i arbeidslivet]]. | ||
| + | |||
| + | [[Fil:Hovedavtalen 1935 - forside.png|miniatyr| Hovedavtalen av 1935, forsiden. Gjeldende mellom Norsk Arbeidsgiverforening (senere NHO) og Arbeidernes faglige Landsorganisasjon (senere Landsorganisasjonen i Norge, LO). Skjermdump av opprinnelig avtale, hentet fra [[Arbark]]]] | ||
==Hovedavtalens omfangsbestemmelser == | ==Hovedavtalens omfangsbestemmelser == | ||
| Linje 10: | Linje 13: | ||
==«Arbeidslivet grunnlov»== | ==«Arbeidslivet grunnlov»== | ||
| − | Hovedavtalen mellom LO og NHO blir ofte omtalt som «arbeidslivets grunnlov». Den første hovedavtalen ble inngått i 1935 mellom Arbeidernes faglige Landsorganisasjon (nå LO) og Norsk Arbeidsgiverforening (NAF – nå NHO). Denne hovedavtalen markerte overgangen til fredeligere forhold i arbeidslivet etter en periode med sterk uro, som kulminerte med den store arbeidskonflikten i 1931 hvor NAF gikk til stor-lockout og krevde at lønna skulle settes ned med 15-20 %. Det kjente [[Menstadslaget]] var en del av denne konflikten. Hovedavtalen ble en del av løsningen på konflikten ved at arbeidsgiverne gikk med på å gi LO grunnleggende rettigheter og plikter ved at LO gikk med på fredsplikt i avtaleperioden til tariffavtalene. | + | Hovedavtalen mellom LO og NHO blir ofte omtalt som «arbeidslivets grunnlov». Den første hovedavtalen ble inngått i 1935 mellom Arbeidernes faglige Landsorganisasjon (nå LO) og Norsk Arbeidsgiverforening (NAF – nå [[NHO]]). Denne hovedavtalen markerte overgangen til fredeligere forhold i arbeidslivet etter en periode med sterk uro, som kulminerte med den store arbeidskonflikten i 1931 hvor NAF gikk til stor-lockout og krevde at lønna skulle settes ned med 15-20 %. Det kjente [[Menstadslaget]] var en del av denne konflikten. Hovedavtalen ble en del av løsningen på konflikten ved at arbeidsgiverne gikk med på å gi LO grunnleggende rettigheter og plikter ved at LO gikk med på fredsplikt i avtaleperioden til tariffavtalene. |
==Flere hovedavtaler== | ==Flere hovedavtaler== | ||
| + | [[Fil:Hovedavtale overenskomst og tariffavtale.png|miniatyr|Illustrasjonen viser hvordan en [[Tariffavtale|tariffavtale]] mellom [[:Kategori:Partene i arbeidslivet|partene i arbeidslivet]] består av Hovedavtalen og [[Overenskomst|overenskomsten]]. En hovedavtale kan dekke flere overenskomster. Forhandlinger og eventuell mekling skjer på ulike tidspunkter, men fredsplikten følger overenskomstens avtaleperiode. Dette gjør at partene alltid har en avtale å forholde seg til. ]] | ||
LO er part i om lag 15 hovedavtaler, blant annet med NHO, [[Spekter]], [[Staten]], [[KS (Kommunenes Sentralforbund)|KS]], [[Virke]] og [[Samfo]]. Alle avtalene i privat sektor bygger på Hovedavtalen mellom LO og NHO, men har noen bestemmelser som er tilpasset det området de gjelder for. | LO er part i om lag 15 hovedavtaler, blant annet med NHO, [[Spekter]], [[Staten]], [[KS (Kommunenes Sentralforbund)|KS]], [[Virke]] og [[Samfo]]. Alle avtalene i privat sektor bygger på Hovedavtalen mellom LO og NHO, men har noen bestemmelser som er tilpasset det området de gjelder for. | ||
| Linje 24: | Linje 28: | ||
* [https://www.arbark.no/Digitale_dokumenter_hovedavtaler_LO.htm Hovedavtalene] Historisk samling av alle hovedavtalene siden 1935 på [[Arbark]]s nettsted | * [https://www.arbark.no/Digitale_dokumenter_hovedavtaler_LO.htm Hovedavtalene] Historisk samling av alle hovedavtalene siden 1935 på [[Arbark]]s nettsted | ||
| − | + | {{Partene i arbeidslivet}} | |
[[Kategori:Alle]] | [[Kategori:Alle]] | ||
| − | [[Kategori: | + | [[Kategori:Historie]] |
| − | [[Kategori: | + | [[Kategori:Partene i arbeidslivet]] |
[[Kategori:Tariffoppgjør]] | [[Kategori:Tariffoppgjør]] | ||
[[Kategori:Ord og uttrykk]] | [[Kategori:Ord og uttrykk]] | ||
Nåværende revisjon fra 22. apr. 2022 kl. 19:01
| Alt om LO > Historie > Partene i arbeidslivet > Tariffoppgjør > Ord og uttrykk > Hovedavtalene | Del artikkel: |  | 
|
Hovedavtalene tar for seg de grunnleggende spilleregler i arbeidslivet, og er derfor alltid første del av alle tariffavtaler som opprettes mellom de organisasjoner som hovedavtalen omfatter. Den er alltid del av tariffavtaler mellom partene i arbeidslivet.
Hovedavtalen av 1935, forsiden. Gjeldende mellom Norsk Arbeidsgiverforening (senere NHO) og Arbeidernes faglige Landsorganisasjon (senere Landsorganisasjonen i Norge, LO). Skjermdump av opprinnelig avtale, hentet fra Arbark
Innhold
Hovedavtalens omfangsbestemmelser
Hovedavtalene inneholder generelle bestemmelser om forhandlings- og samarbeidsforhold, som organisasjonsretten, fredsplikten, forhandlingsrett med søksmålsrett, bedriftsdemokrati, informasjonsplikt, medbestemmelse og rettigheter og plikter for både bedrift og tillitsvalgte.
Hovedavtalen regulerer dermed ikke lønn eller andre former for ytelser. Dette reguleres i overenskomsten (privat sektor) eller Hovedtariffavtalen (statlig sektor).
Varighet
Hovedavtalene gjelder normalt for 4 år av gangen.
«Arbeidslivet grunnlov»
Hovedavtalen mellom LO og NHO blir ofte omtalt som «arbeidslivets grunnlov». Den første hovedavtalen ble inngått i 1935 mellom Arbeidernes faglige Landsorganisasjon (nå LO) og Norsk Arbeidsgiverforening (NAF – nå NHO). Denne hovedavtalen markerte overgangen til fredeligere forhold i arbeidslivet etter en periode med sterk uro, som kulminerte med den store arbeidskonflikten i 1931 hvor NAF gikk til stor-lockout og krevde at lønna skulle settes ned med 15-20 %. Det kjente Menstadslaget var en del av denne konflikten. Hovedavtalen ble en del av løsningen på konflikten ved at arbeidsgiverne gikk med på å gi LO grunnleggende rettigheter og plikter ved at LO gikk med på fredsplikt i avtaleperioden til tariffavtalene.
Flere hovedavtaler
Illustrasjonen viser hvordan en tariffavtale mellom partene i arbeidslivet består av Hovedavtalen og overenskomsten. En hovedavtale kan dekke flere overenskomster. Forhandlinger og eventuell mekling skjer på ulike tidspunkter, men fredsplikten følger overenskomstens avtaleperiode. Dette gjør at partene alltid har en avtale å forholde seg til.
LO er part i om lag 15 hovedavtaler, blant annet med NHO, Spekter, Staten, KS, Virke og Samfo. Alle avtalene i privat sektor bygger på Hovedavtalen mellom LO og NHO, men har noen bestemmelser som er tilpasset det området de gjelder for.
Litteratur
- I samarbeid og strid. Utg. LO. OSLO. 1995. Digital versjon på Nasjonalbiblioteket
- Tor Are Johansen: Hovedavtalen av 1935 Artikkel fra Arbark
- Hovedavtale Artikkel fra Store norske leksikon
Lenker
- Gjeldende Hovedavtale for LO/NHO LOs eget nettsted
- Hovedavtalene Historisk samling av alle hovedavtalene siden 1935 på Arbarks nettsted
| Part [ Frontfag ] |
Hovedorganisasjon | Tilsluttede forbund, foreninger, landsforeninger eller andre parter med hovedavtale | ||
|---|---|---|---|---|
| Arbeidstakerside [ Frontfag: Fellesforbundet ] |
Landsorganisasjonen i Norge (LO) | |||
| Unio |
| |||
| Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) |
| |||
| Akademikerne |
| |||
| Arbeidsgiverside [ Frontfag: Norsk Industri ] |
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) |
| ||
| Hovedorganisasjonen Virke | Har ikke tilsluttede landsforeninger. | |||
| Arbeidsgiverforeningen Spekter | Har ikke tilsluttede landsforeninger. | |||
| Kommunesektorens organisasjon (KS) | Har ikke tilsluttede landsforeninger. |
