Forskjell mellom versjoner av «LOs Serviceprosjekt»
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
==Service: en motor for inkludering== | ==Service: en motor for inkludering== | ||
| − | Servicesektoren er på mange måter også en viktig motor for inkludering. Samtidig er det nettopp her det er store utfordringer knyttet til lave lønninger, svak arbeidsorganisering og mye [[Deltid|deltid]]. Dette henger igjen sammen med lav organisasjonsgrad og lav tariffavtaledekning. | + | Servicesektoren er på mange måter også en viktig motor for inkludering. Samtidig er det nettopp her det er store utfordringer knyttet til lave lønninger, svak arbeidsorganisering og mye [[Heltid,_deltid,_mertid_og_overtid#Deltid|deltid]]. Dette henger igjen sammen med lav organisasjonsgrad og lav tariffavtaledekning. |
==Lav organisasjonsgrad== | ==Lav organisasjonsgrad== | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
==Egne organiseringstiltak== | ==Egne organiseringstiltak== | ||
I tillegg til sentrale prioriterte områdene skal [[LOs regioner|regionene]] utvikle og gjennomføre egne organiseringstiltak, som ledd i en felles strategi. | I tillegg til sentrale prioriterte områdene skal [[LOs regioner|regionene]] utvikle og gjennomføre egne organiseringstiltak, som ledd i en felles strategi. | ||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
Nåværende revisjon fra 22. apr. 2022 kl. 20:49
Servicesektoren omfatter i dag om lag ¾ av sysselsetting og en nær tilsvarende andel av verdiskapingen i Norge. Denne sektoren omfatter en rekke bransjer. Mange ser sin framtid i servicenæringene.
Innhold
Service: en motor for inkludering
Servicesektoren er på mange måter også en viktig motor for inkludering. Samtidig er det nettopp her det er store utfordringer knyttet til lave lønninger, svak arbeidsorganisering og mye deltid. Dette henger igjen sammen med lav organisasjonsgrad og lav tariffavtaledekning.
Lav organisasjonsgrad
I offentlig sektor er åtte av ti organisert. I industrien er fire av ti organisert. I service er kun to av ti organisert. Utfordringene i servicesektoren er så store at hele fagbevegelsen må stille seg bak arbeidet for bedre organisering, slik alle de senere LO kongresser har understreket.
Satsing for organisering 2016-2019
Med bakgrunn i den lave organisasjonsgraden i servicesektoren hadde LO, sammen med seks forbund i servicesektoren, en ekstraordinær satsing for organisering 2016-2019. Fagforbundet, Fellesforbundet, Handel og Kontor, Norsk Arbeidsmandsforbund, EL og IT Forbundet og Norsk Transportarbeiderforbund. Kampanjen besto av åtte delprosjekter.
Kjøpesenter, IKT, Gardermoen, fasiliteringstjenesten på sykehus, helse og velvære, IKT, gods, grossist og spedisjon, samt renhold.
Kampanjen styrket forbundenes og LOs kampkraft ved å opprette 134 nye tariffavtaler og verve nær 4000 nye medlemmer. Over 540 studenter, 225 nye tillitsvalgte, nye klubber og revitaliserte klubber. Samt over 370 deltakere på felleskurs.
Videreføring av kampanjen
Sekretariatet besluttet juni 2019 at erfaringene fra den ekstraordinære kampanjen skal videreføres i det ordinære organisasjonsarbeidet. Forsterket organisering i servicesektoren skal baseres på forbundsvise og felles tiltak som understøtter forbundenes prioriteringer for organisering i servicebransjene. I tillegg til de seks forbundene skal NTL også være med.
Egne organiseringstiltak
I tillegg til sentrale prioriterte områdene skal regionene utvikle og gjennomføre egne organiseringstiltak, som ledd i en felles strategi.
