Forskjell mellom versjoner av «Særavtale»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | {{Kategoristi|Tariffoppgjør|Ord og uttrykk}} | + | {{Kategoristi|Tariffoppgjør|Partene i arbeidslivet|Ord og uttrykk}} |
| − | En '''Særavtale''' er en | + | En '''Særavtale''' er en lokal eller sentral tariffavtale som omfatter ett eller flere spørsmål som gjenstår etter at [[De sentrale parter|de sentrale partene]] har inngått en mer omfattende [[Tariffavtale|tariffavtale]] eller en rammeavtale. |
En særavtale kan også være inngått i henhold til en tariffavtale/rammeavtale. | En særavtale kan også være inngått i henhold til en tariffavtale/rammeavtale. | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
[[Kategori:Alle]] | [[Kategori:Alle]] | ||
[[Kategori:Tariffoppgjør]] | [[Kategori:Tariffoppgjør]] | ||
| + | [[Kategori:Partene i arbeidslivet]] | ||
[[Kategori:Ord og uttrykk]] | [[Kategori:Ord og uttrykk]] | ||
Nåværende revisjon fra 22. apr. 2022 kl. 22:49
| Alt om LO > Tariffoppgjør > Partene i arbeidslivet > Ord og uttrykk > Særavtale | Del artikkel: |  | 
|
En Særavtale er en lokal eller sentral tariffavtale som omfatter ett eller flere spørsmål som gjenstår etter at de sentrale partene har inngått en mer omfattende tariffavtale eller en rammeavtale.
En særavtale kan også være inngått i henhold til en tariffavtale/rammeavtale.
Generelt om særavtaler
Det viktigste kjennetegnet på en særavtale er at den kommer i tillegg til og dermed utfyller en eksisterende tariffavtale.
Privat sektor
I privat sektor er en særavtale vanligvis en avtale mellom en klubb eller forening på en bedrift (virksomhet). Denne kommer som oftest på toppen av en landsomfattende tariffavtale.
Særavtaler i privat sektor er regulert i Hovedavtalen kapitel V.
I privat sektor er dermed sentrale særavtaler mindre vanlig, og det opereres nesten bare med lokale særavtaler inngått mellom partene på den enkelte bedrift/virksomhet.
Offentlig sektor
I statlig og kommunal sektor er det vanlig med både sentrale og lokale særavtaler. En sentral særavtale kan enten gjelde hele statlig- eller kommunal sektor (sentral generell særavtale, såkalt SGS) eller bare ett eller noen få fagforbund (sentral forbundsvis særavtale, SFS).
Særavtalene kan handle om reiser i inn- og utland, personalpolitikk ved omstilling, seniorpolitikk, o.l.
Statens reiseregulativ er et eksempel på en SGS. Innen statlig sektor er særavtale hjemlet i Tjenestetvistloven, hvor den defineres som en tariffavtale om lønns- og arbeidsvilkår som ikke omfattes av en hovedtariffavtale.
