Den norske modellen

Alt om LO > LO og samfunnet > Den norske modellen

Del artikkel:  |    |

Den norske modellen, skjermdump fra filmen "Den norske modellen", utgitt av Arbeiderpartiet.

Den norske modellen, også omtalt som «Den nordiske modellen», beskriver et velferdssystem der partene i arbeidslivet med bakgrunn i en kombinasjon av historiske tradisjoner og faste avtaleinngåelser jobber sammen med myndighetene for å sikre velferden. Alt i alt er dette blitt vår måte å organisere samfunnet på.

Av: Ove Magnus Halkjær      |    |      Leder LO Media Kommunikasjon

Historie

Den norske modellen har historiske røtter i arbeiderbevegelsens framvekst. Parallelt med industrialiseringen vokste det fram krav om sosiale reformer og fordeling av velferden. Framvekst av allmenn stemmerett styrket arbeiderklassens innflytelse over det politiske livet. På 20- og 30-tallet medførte arbeidskamp mange tapte arbeidsdager. Tapte inntekter gikk ut over hele samfunnet.

Partene erkjente at de måtte finne en form å organisere arbeidet seg imellom på. Inngåelsen av den første Hovedavtalen i 1935 markerer dermed et tidsskille. Arbeidsgiverne fikk aksept for styringsretten og fredsplikten, mens lønnstakerne fikk anerkjennelse av organisasjonen, forhandlingsrett og tillitsmannsystemet. Det har blitt beskrevet som et kompromiss mellom samfunnsklassene.

Grunnpilarer

Grunnpilarene – triangelmodellen. Som vist på illustrasjonen, er de tre grunnpilarene i modellen gjensidig avhengig av hverandre. Endringer i én av pilarene får konsekvenser for resten av systemet. Dels vil det påvirke resultatene av modellen når det gjelder sosial likhet, likestilling og tillit. Dels vil det påvirke de to andre grunnpilarenes mulighet til å fungere etter hensikten. (Skjermdump fra Fafo-rapport 2014:46)

Den norske modellen hviler på flere grunnpilarer. Ofte beskrives dette igjen som et byggverk. Når modellen ofte beskrives gjennom begreper som søyler, grunnpilarer og byggverk, er det fordi man er enige om at dersom noen av søylene faller, faller resten av modellen lett fra hverandre.

I Dølvik mfl. (2013:13) beskrives 3 av grunnpilarene slik:

1. Økonomisk styring bygd på en aktiv, stabilitetsorientert økonomisk politikk, internasjonal frihandel og koordinert lønnsdannelse for å fremme vekst, sysselsetting og sosial utjevning.
2. Offentlig velferd bygd på universelle ordninger for inntekts- og standardsikring som legger til rette for høy yrkesdeltaking og mobilitet. Skattefinansierte helse og velferdstjenester, samt gratis utdanning, bidrar til likestilling og utjevning av levekår, helse og yrkesmuligheter.
3. Organisert arbeidsliv bygd på samspill mellom lov- og avtaleregulering, fredsplikt i avtaleperioden og sentralisert koordinering av lønnsdannelsen, hvor sterke organisasjoner med eksportindustrien i front forhandler både sentralt og lokalt, understøttet av partssamarbeid om produktivitet og omstilling, samt aktiv arbeidsmarkedspolitikk.

En aktiv inkluderings- og kompetansepolitikk blir gjerne også listet opp som en av grunnpilarene. Dette innebærer forbyggende arbeidsmiljøarbeid samt å sikre at befolkningen er godt nok rustet til å ta del i et kompetansekrevende arbeidsliv.

Grunnpilarene virker sammen

Et velorganisert arbeidsliv med ansvarlige parter sikrer en lønnsutvikling i tråd med hva bedriftene kan tåle. Arbeidstakerne presser dermed lønningene oppover, men dette skjer koordinert og med en forståelse mellom de ulike bransjene og tariffpartene om at de må vise solidaritet med hverandre. I Norge skjer det blant annet ved at man legger den såkalte frontfagsmodellen til grunn for lønnsdannelsen.

Om lønnsdannelsen betyr at arbeidsplassene må bli mer effektive og moderne, vil den neste søylen, offentlige velferd tre inn. Denne sikrer de ansatte et sikkerhetsnett å lande på. Det kan være i form av offentlig finansiert omstilling og videreutdanning. Den offentlige velferden sikrer alt i alt tilgang til velutdannet og arbeidsfør arbeidskraft gjennom universelle ordninger som gratis utdanning, gratis helsetjenester, et sosialt sikkerhetsnett (NAV) og institusjoner som Lånekassen.

Det har vist seg at andre land uten det samme helhetlige systemet rundt arbeids- og næringslivet, er blitt mer sårbare for endringer og kriser i økonomien. En av søylene, økonomisk styring, både hviler på og bidrar dermed til de øvrige søylene.

Den norske modellen på arbeidsplassen

I Norge virker den norske modellen også lokalt på arbeidsplassen. Et godt samarbeid mellom eier og de ansattes tillitsvalgte er viktig for å skape forståelse mellom de lokale partene om utviklingen av bedriftens virksomhet. Det kan være i alt fra lønnsomhet, drift og små og store utfordringer i hverdagen. Dette arbeidet er blant annet regulert i hovedavtalene og arbeidsmiljøloven.

Vernetjeneste

Bedriftens ansatte skal etter arbeidsmiljøloven organisere en egen vernetjeneste for å sikre at arbeidet knyttet til helse-, miljø-, og sikkerhet på arbeidsplassen blir gjort systematisk.

Styrerepresentasjon

Reglene om bedriftsdemokrati gir ansatte rett til styrerepresentasjon i virksomhetenes styrer.

Utfordringer underveis

Den norske modellen, skjermdump fra filmen "Den norske modellen", utgitt av Arbeiderpartiet.

Skjønt de første frøene til den norske modellen ble sådd så tidlig som på 30-tallet, har modellen hele tiden vært under utvikling. Et eksempel på dette er hva som ble kalt Solidaritetsalternativet midt på 90-tallet. Samfunnet endrer seg kontinuerlig og nye utfordringer dukker opp. Eksempler på dette i de senere årene er EU-utvidelsen østover i 2004, finanskrisen i 2008, og i den senere tiden, det grønne skiftet.

Modellen har imidlertid vist seg robust. I praksis kan man si at når nye utfordringer dukker opp, vil partene velge å lene seg på tidligere spilleregler, ta disse verktøyene i bruk og eventuelt utvikle nye verktøy. En gjensidig tillit og felles forståelse av utfordringene man står overfor er en forutsetning for dette.

Utfordringer i dag

En rapport fra SAMAK i 2019 pekte samlet sett på tre viktige utfordringer for den nordiske modellen:

• Kompetanseløft, som en følge av innfasing av ny teknologi, digitalisering og ofte mer utrygge jobber
• Sosial dumping, som følge av at lønninger presses nedover og at økt ulikhet og sosial dumping undergraver ideen om et velorganisert arbeidsliv
• Økt organisasjonsgrad, fallende organisasjonsgrad blant fagforeningene undergraver spillereglene mellom partene og også tilliten i systemet.

Forsiden på The Economist februar i 2013, der de utropte Den nordiske modellen til "Den neste supermodellen".

Supermodellen

Da den nordiske modellen ble utropt som en supermodell av The Economist i 2013.

Medier

• Youtube: Supermodellen presenteres under LO Stats Kartellkonferanse Daglig leder i Fafo, Tone Fløtten og forsker Bård Jordfald, legger frem resultatet av forskningen i 2019. (Supermodellen_no, sett 02.03.2022)
• Youtube: Den norske modellen Arbeiderpartiet, sett 01.03.2022
• Nettside: Supermodellen.no Felles informasjonsside fra LO Stat og Spekter
• Youtube: Den nordiske modellen i åtte punkter (Forskerforbundet, sett 01.03.2022)

Lenker

• SAMAK: Den norske modellen på 1-2-3 – hefte for tillitsvalgte (Lest 02.03.2022)
• LOs nettsider: Den norske modellen (Lest 02.03.2022)
• NHOs nettsider: Hva er den norske modellen? (Lest 01.02.2022)

Litteratur

• Fløtten, T. og Jordfald, B. (2019): Den norske modellen – en supermodell? LO Stat, Fafo og Spekter, 2019
• Dølvik, Jon Erik: Grunnpilarene i de nordiske modellene. Utg. Fafo. Oslo. 2013. Digital versjon på Nasjonalbiblioteket
  
• Hippe, Jon M.: Ombyggingens periode. Utg. Fafo. Oslo. 2013. Digital versjon på Nasjonalbiblioteket
  
• Christensen, Johan: Nordisk skattepolitikk mot 2030. Utg. Fafo. Oslo. 2013. Digital versjon på Nasjonalbiblioteket
  
• Befolkningsendringer og de nordiske velferdsstatene. Utg. Fafo. Oslo. 2013. Digital versjon på Nasjonalbiblioteket