Forskjell mellom versjoner av «Garantiordning»
m (Wikiadmlo flyttet siden Lavlønnsgaranti til Garantiordning over en omdirigering) |
|||
| (6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | ''' | + | {{Kategoristi|Tariffoppgjør|Partene i arbeidslivet|Ord og uttrykk}} |
| + | '''Garantiordninger''' legges inn i [[Tariffavtale|tariffavtaler]] og har som formål å utjevne [[lønnsrelasjoner]], eller for å sikre at man ikke blir hengende etter i [[Lønnsutvikling|lønnsutvikling]] sammenlignet med andre arbeidstakergrupper. | ||
| − | + | I en del lavlønnsbransjer har overenskomstene bestemmelser som garanterer en lønnsutvikling på linje med andre. Dette kalles lavlønnsgarantiordning eller bare garantiordning. | |
| + | Kjært barn har altså mange navn: ''Garantiordning, lavlønnsgaranti, lavlønnsgarantiordning, garantibestemmelse'', m.v. | ||
== Formål == | == Formål == | ||
| Linje 7: | Linje 9: | ||
== Innretninger == | == Innretninger == | ||
| − | Garantiordningene | + | Garantiordningene har vært utformet på ulike måter, blant annet: |
| − | * | + | * ''hva man sammenligner med'' - gjennomsnittlig lønn for arbeidere i alt, i industrien, i egen bransje, i en annen bransje, eller snevrere tilsvarende grupper i andre bransjer eller en annen gruppe i egen bransje. |
| − | * hvordan tilleggene gis – på satsene i overenskomsten, bedriftsvis, gruppevis på bedriften eller individuelt på bedriften | + | * ''hvordan tilleggene gis – på satsene i overenskomsten,'' bedriftsvis, gruppevis på bedriften eller individuelt på bedriften |
| − | * hvilket nivå man bruker i sammenligningen – f.eks. 85 %, 90 % eller | + | * ''hvilket nivå man bruker i sammenligningen'' – f.eks. 85%, 90% eller ulike nivå for ulike grupper. |
=== Eksempel === | === Eksempel === | ||
| Linje 16: | Linje 18: | ||
==Historikk== | ==Historikk== | ||
| − | Da | + | Da lavlønnsgarantiordningen kom som et gjennombrudd ved hovedoppgjøret LO-NHO (den gang NAF) i 1980, var det en felles bestemmelse om at man i den enkelte bedrift skulle løfte lønnsnivået opp til 85% av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.<ref>''Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 1981''. Utg. Universitetsforlaget. 1981 (side 14). {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012103006092|side=15}}</ref> Senere endret man mye på ordningen. De ulike modellene har blant annet vært knyttet til hvilke [[Lønnsinnretning|lønnsinnretninger]] overenskomstene har og for eksempel om de har [[Lokal forhandlingsrett|lokal forhandlingsrett]]. |
| − | + | ==Relaterte artikler== | |
| + | * [[Lavlønn |Lavlønn]] | ||
| + | * [[Lavlønnstillegg]] | ||
| + | * [[Lavlønnsfondet av 1980]] | ||
==Fotnoter== | ==Fotnoter== | ||
| Linje 25: | Linje 30: | ||
[[Kategori:Alle]] | [[Kategori:Alle]] | ||
[[Kategori:Tariffoppgjør]] | [[Kategori:Tariffoppgjør]] | ||
| + | [[Kategori:Partene i arbeidslivet]] | ||
[[Kategori:Ord og uttrykk]] | [[Kategori:Ord og uttrykk]] | ||
Nåværende revisjon fra 22. apr. 2022 kl. 18:31
| Alt om LO > Tariffoppgjør > Partene i arbeidslivet > Ord og uttrykk > Garantiordning | Del artikkel: |  | 
|
Garantiordninger legges inn i tariffavtaler og har som formål å utjevne lønnsrelasjoner, eller for å sikre at man ikke blir hengende etter i lønnsutvikling sammenlignet med andre arbeidstakergrupper.
I en del lavlønnsbransjer har overenskomstene bestemmelser som garanterer en lønnsutvikling på linje med andre. Dette kalles lavlønnsgarantiordning eller bare garantiordning. Kjært barn har altså mange navn: Garantiordning, lavlønnsgaranti, lavlønnsgarantiordning, garantibestemmelse, m.v.
Formål
Garantiordninger har som formål å utjevne lønnsrelasjoner. I en del lavlønnsbransjer har overenskomstene bestemmelser som sikrer en lønnsutvikling som i det minste er på linje med andre grupper.
Innretninger
Garantiordningene har vært utformet på ulike måter, blant annet:
- hva man sammenligner med - gjennomsnittlig lønn for arbeidere i alt, i industrien, i egen bransje, i en annen bransje, eller snevrere tilsvarende grupper i andre bransjer eller en annen gruppe i egen bransje.
- hvordan tilleggene gis – på satsene i overenskomsten, bedriftsvis, gruppevis på bedriften eller individuelt på bedriften
- hvilket nivå man bruker i sammenligningen – f.eks. 85%, 90% eller ulike nivå for ulike grupper.
Eksempel
Garantilønnsbestemmelsen mellom HK og Virke kom inn i tariffavtalene i 1990. HK og arbeidsgiverne foretar hvert år det samme regnestykket, basert på statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). De finner ut hva 92 prosent av et såkalt veid gjennomsnitt av lønna til et utvalg arbeidstakere i handelen er. Ligger minstelønnssatsene i tariffavtalene under dette nivået, økes satsene tilsvarende.[1]
Historikk
Da lavlønnsgarantiordningen kom som et gjennombrudd ved hovedoppgjøret LO-NHO (den gang NAF) i 1980, var det en felles bestemmelse om at man i den enkelte bedrift skulle løfte lønnsnivået opp til 85% av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.[2] Senere endret man mye på ordningen. De ulike modellene har blant annet vært knyttet til hvilke lønnsinnretninger overenskomstene har og for eksempel om de har lokal forhandlingsrett.
Relaterte artikler
Fotnoter
- ↑ Butikk- og lageransatte går opp i lønn FØR lønnsoppgjøret (HK-Nytt: 09.03.2020)
- ↑ Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 1981. Utg. Universitetsforlaget. 1981 (side 14). Digital versjon på Nasjonalbiblioteket
