Forskjell mellom versjoner av «Lavlønnsfondet av 1980»
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Lavlønnsfondet av 1980''' markerte et gjennombrudd for LOs politikk for lavlønte ved at det i [[Hovedoppgjør|hovedoppgjøret]] LO-NAF ble avtalt en [[Lavlønnsgaranti|lavlønnsgaranti]] som skulle sikre [[Virksomhet|bedriftene]] i dette [[Avtaleområde|avtaleområdet]] et lønnsnivå på 85% av [[Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn|industriarbeiders gjennomsnitt]]. | + | {{Kategoristi|Historie|Milepæler}} |
| + | '''Lavlønnsfondet av 1980''' markerte et gjennombrudd for LOs politikk for lavlønte ved at det i [[Hovedoppgjør|hovedoppgjøret]] LO-NAF (NHO) ble avtalt en [[Lavlønnsgaranti|lavlønnsgaranti]] som skulle sikre [[Virksomhet|bedriftene]] i dette [[Avtaleområde|avtaleområdet]] et lønnsnivå på 85% av [[Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn|industriarbeiders gjennomsnitt]]. | ||
| + | |||
Nyordningen satte et preg på lavlønnstillegg også i andre deler av arbeidslivet og langsiktige virkninger for lønnsstrukturen. | Nyordningen satte et preg på lavlønnstillegg også i andre deler av arbeidslivet og langsiktige virkninger for lønnsstrukturen. | ||
==Lavlønnsfondet== | ==Lavlønnsfondet== | ||
| − | Samtidig ble Lavlønnsfondet LO-NHO opprettet, noe som muliggjorde de til dels store garantitillegg som var nødvendig når enkeltbedrifter skulle betale opptil 50 prosent høyere lønn. | + | Samtidig ble Lavlønnsfondet LO-NHO opprettet, noe som muliggjorde de til dels store [[Garantitillegg|garantitillegg]] som var nødvendig når enkeltbedrifter skulle betale opptil 50 prosent høyere lønn. |
Fondet ble finansiert gjennom trekk i lønn fra alle [[Arbeidstaker|arbeidstakere]] i området som bidrag til lavlønnsbedriftene, for å dekke lønnsløftet for arbeidstakere omfattet av LOs [[Tariffavtale|tariffavtaler]]. Dette trekket tilsvarte i starten rundt en halv prosent, men ble senere fordoblet. Fondet ble allerede i 1982 stengt for nye bedrifter, som derfor måtte betale det «høye» lønnsnivået selv. | Fondet ble finansiert gjennom trekk i lønn fra alle [[Arbeidstaker|arbeidstakere]] i området som bidrag til lavlønnsbedriftene, for å dekke lønnsløftet for arbeidstakere omfattet av LOs [[Tariffavtale|tariffavtaler]]. Dette trekket tilsvarte i starten rundt en halv prosent, men ble senere fordoblet. Fondet ble allerede i 1982 stengt for nye bedrifter, som derfor måtte betale det «høye» lønnsnivået selv. | ||
Nåværende revisjon fra 22. apr. 2022 kl. 20:03
| Alt om LO > Historie > Milepæler > Lavlønnsfondet av 1980 | Del artikkel: |  | 
|
Lavlønnsfondet av 1980 markerte et gjennombrudd for LOs politikk for lavlønte ved at det i hovedoppgjøret LO-NAF (NHO) ble avtalt en lavlønnsgaranti som skulle sikre bedriftene i dette avtaleområdet et lønnsnivå på 85% av industriarbeiders gjennomsnitt.
Nyordningen satte et preg på lavlønnstillegg også i andre deler av arbeidslivet og langsiktige virkninger for lønnsstrukturen.
Lavlønnsfondet
Samtidig ble Lavlønnsfondet LO-NHO opprettet, noe som muliggjorde de til dels store garantitillegg som var nødvendig når enkeltbedrifter skulle betale opptil 50 prosent høyere lønn.
Fondet ble finansiert gjennom trekk i lønn fra alle arbeidstakere i området som bidrag til lavlønnsbedriftene, for å dekke lønnsløftet for arbeidstakere omfattet av LOs tariffavtaler. Dette trekket tilsvarte i starten rundt en halv prosent, men ble senere fordoblet. Fondet ble allerede i 1982 stengt for nye bedrifter, som derfor måtte betale det «høye» lønnsnivået selv.
Fondet og bidragene til dette ble gradvis utfaset fram til 1992. Garantilønnsordningene ble gradvis endret og over tid i vekslende grad innarbeidet i de respektive avtaleområders lønnsbestemmelser.
Avviklet i 1992
Lavlønnsfondets gjenstående kapital ble i 1992 overført til nytt utdanningsfond.
