Forskjell mellom versjoner av «Norsk Arbeidsmandsforbund»
(Ny side: {{Kategoristi|LOs forbund}} {{Forbundsboks | navn = Norsk Arbeidsmandsforbund | Logo = Arbeidsmandsforbundet - logo.jpg | Forkortet = NAF | Stiftet = 1895 | Tilsluttet LO = 1901…) |
|||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{Forbundsboks | {{Forbundsboks | ||
| navn = Norsk Arbeidsmandsforbund | | navn = Norsk Arbeidsmandsforbund | ||
| − | | Logo = Arbeidsmandsforbundet - logo. | + | | Logo = Arbeidsmandsforbundet - logo - transparent.png |
| Forkortet = NAF | | Forkortet = NAF | ||
| − | | Stiftet = [[1895]] | + | | Stiftet = [[13.04.1895]] |
| Tilsluttet LO = [[1901]] | | Tilsluttet LO = [[1901]] | ||
| Forbundsleder = [[Anita Johansen ]] | | Forbundsleder = [[Anita Johansen ]] | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
| Forsikring9 = | | Forsikring9 = | ||
}} | }} | ||
| − | '''Norsk Arbeidsmandsforbund''' (NAF) | + | '''Norsk Arbeidsmandsforbund''' (NAF) ble stiftet i 1895 av anleggsarbeidere. I dag organiserer forbundet rundt 33.000 medlemmer innenfor en rekke bransjer. Forbundet organiserer også øvrige yrkesgrupper som ikke kommer under bestemte fag- eller industriforbunds virkeområder. |
| − | |||
==Organisasjonsområde== | ==Organisasjonsområde== | ||
| + | [[Fil:Vekterstreiken i Bergen.jpeg|miniatyr|venstre|Støttemarkering for vekterstreiken i Bergen 22. oktober 2020. Foran: streikende vekter Kim Heggernes, LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, leder av Fagforbundet Bergen Sara Bell, ordfører i Bergen (Ap) Marte Mjøs Persen og forbundsleder Anita Johansen som holdt appell. Foto: Kari Bernadini, klikk bildet for mer informasjon.]] | ||
Norsk Arbeidsmandsforbund organiserer i hovedsak arbeidstakere innenfor forvaltning, anleggs- og vedlikeholdsarbeid i offentlig regi, anleggsrelatert entreprenørarbeid og ansatte i renholdsbransjen. | Norsk Arbeidsmandsforbund organiserer i hovedsak arbeidstakere innenfor forvaltning, anleggs- og vedlikeholdsarbeid i offentlig regi, anleggsrelatert entreprenørarbeid og ansatte i renholdsbransjen. | ||
Nåværende revisjon fra 16. apr. 2022 kl. 20:36
| Alt om LO > LOs forbund > Norsk Arbeidsmandsforbund | Del artikkel: |  | 
|
 Stiftet: 13.04.1895 Tilsluttet LO: 1901 Forkortet: NAF Forbundsleder: Anita Johansen Medlemmer: 33 000 Nettsted: www.arbeidsmandsforbundet.no Organisasjonsnummer: 871 096 082 NAFs fagblad: Nettsted NAF i sosiale medier:  Facebook Twitter Instagram YouTube LOfavør Innboforsikring LOfavør Grunnforsikring LOfavør Fritidsulykkeforsikring LOfavør Advokatforsikring Gruppeforsikringer NAFs Gruppeforsikring |
Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) ble stiftet i 1895 av anleggsarbeidere. I dag organiserer forbundet rundt 33.000 medlemmer innenfor en rekke bransjer. Forbundet organiserer også øvrige yrkesgrupper som ikke kommer under bestemte fag- eller industriforbunds virkeområder.
Innhold
Organisasjonsområde
Norsk Arbeidsmandsforbund organiserer i hovedsak arbeidstakere innenfor forvaltning, anleggs- og vedlikeholdsarbeid i offentlig regi, anleggsrelatert entreprenørarbeid og ansatte i renholdsbransjen.
Stiftelsen
Forbundet ble stiftet i Kristiania 13. april 1895, og fikk navnet Det norske Vei- og Jernbanearbeiderforbund. I 1898 ble navnet endret til Det norske Sten- Jord- og Bergarbeiderforbund. I 1900 fikk forbundet sitt nåværende navn: Norsk Arbeidsmandsforbund.
Det var arbeiderne ved veg- og jernbaneanleggene som tok initiativet til opprettelsen. 12 representanter for vel 200 anleggsarbeidere kom påskeaften 1895 sammen i Kristiania Arbeidersamfunn for å stifte forbundet. Initiativtaker og første formann var jernbanearbeideren Olav Strøm, ansatt på Hamar-Selbanen. Opprinnelig var det tenkt å være et forbund for veg- og jernbanearbeidere, men etter hvert meldte andre grupper seg inn i forbundet, så som gruvearbeiderne, stein- og jordarbeiderne.
Ti-timers arbeidsdag, seks dagers arbeidsuke, dårlige boforhold, mange arbeidsulykker, ofte med døden som utgang, og autoritær arbeidsledelse preget anleggsarbeidernes hverdag ved århundreskiftet. For den faglige arbeiderbevegelsen ble det en milepæl da også de ufaglærte arbeidere stiftet sitt landsomfattende forbund for å stå sterkere i kampen for bedre sosiale kar, bedre Iønns- og arbeidsvilkår.
Utviklingen
Etter hvert som arbeiderne ved fabrikker og verksteder stiftet nye foreninger uten å ha noen samlende organisasjon å slutte seg til, ble Arbeidsmandsforbundet et «oppsamlingsforbund». Etter navneendringen til Norsk Arbeidsmandsforbund tok forbundet opp alle fagforeninger som ikke hadde et naturlig fagforbund å melde seg inn i. Det gjaldt bla. hermetikkarbeiderne, sagbruks- og høvleriarbeiderne, tekstilarbeiderne, elektrokjemiske arbeidere, papir- og tremassearbeiderne og kommunalt ansatte.
I 1919 kunne Arbeidsmandsforbundet notere medlemsrekord — ca. 40 000 — og ble dermed det største forbundet innen LO.
Men etter hvert reiste enkelte grupper krav om egne forbund. Sag- Tomte- og Høvleriarbeiderforbundet ble startet i 1911, Papirindustriarbeiderforbundet i 1914 og Kommuneforbundet i 1920.
Etter at LO-kongressen i 1923 vedtok den såkalte industriforbundsformen (eget forbund for hver industrisektor), forlot nye grupper Arbeidsmandsforbundet. Bygningsarbeiderforbundet og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund ble stiftet samme år, mens tekstilarbeiderne dannet sitt eget forbund året etter.
Ved utgangen av 1924 stod forbundet igjen med bare 5500 medlemmer.
Ved inngangen til 1930-arene begynte medlemstilveksten på nytt, først og fremst som en følge av økt aktivitet i vegbyggingen. Ved krigsutbruddet i 1940 var medlemstallet nådd opp i ca. 29 000.
Fra 1945 og fram til i dag har medlemstallet stort sett vært jevnt økende år for år. Særlig opplevde forbundet et oppsving i forbindelse med lavlønnsordningene som ble innført etter tariffoppgjøret i 1980. Men medlemssammensetningen har endret noe karakter: Stadig færre i veg-, anleggs- og gruvesektoren, og økning i rengjøringssektoren.
Konflikter
De første arene av forbundets historie ble preget av en rekke større arbeidskonflikter. Kirkenes-konflikten (1928) og Folldal-konflikten (1931) gjaldt organisasjonsretten og er trolig noen av de bitreste arbeidskonflikter vi har hatt her i landet. I Kirkenes ble fagbevegelsen helt knust, og det eksisterte ingen fri fagorganisasjon fra 1928 til 1944.
Senere storkonflikter har vært: Vegarbeiderstreiken i 1932, gruvearbeiderstreiken i 1961 og konflikten i rengjøringsbransjen i 1974.
Organisasjon
- Landsmøte (hvert 4. år, 180 delegater)
- Landsstyre
- Forbundsstyre
Tariffavtaler
Norsk Arbeidsmandsforbund har partsforhold i overenskomster som inkluderer følgende hovedavtaler:
Internasjonalt samarbeid
Norsk Arbeidsmandsforbund samarbeider med søsterorganisasjonene i Norden. I tillegg deltar NAF i en rekke internasjonale faglige sammenslutninger, både på nordisk, europeisk og globalt nivå.
- Industry All – Norden
- Service- og tjenestebransjens Union i Norden
- UNI Europe
- UNI Property Service Europe
- UNI Youth Europe
- IBTU, Internasjonalen for bygg og tre Eksekutivkomiteen
- NBTF, Nordiske føderasjon for bygg og tre
- PSI – Public Services International
- EPSU - European Public Service Union
- NOFS, Nordens Offentligansattes Faglige Samorganisation
