Forskjell mellom versjoner av «Kategori:Milepæler»
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''En rekke milepæler''' har satt sine spor i LOs over 120 år lange historie. | '''En rekke milepæler''' har satt sine spor i LOs over 120 år lange historie. | ||
| − | Harde og bitre arbeidskonflikter preget arbeiderbevegelsens frammarsj og gjennombrudd i 1920- og 30-årene. Under den tyske okkupasjonen av Norge var mange fagforeningsfolk med i motstandsarbeid og illegal virksomhet. Etter krigen spilte arbeiderbevegelsen en ledende rolle i oppbyggingen av det norske velferdssamfunnet. | + | Harde og bitre [[Arbeidskamp|arbeidskonflikter]] preget arbeiderbevegelsens frammarsj og gjennombrudd i 1920- og 30-årene. Under den tyske okkupasjonen av Norge var mange fagforeningsfolk med i motstandsarbeid og illegal virksomhet. Etter krigen spilte arbeiderbevegelsen en ledende rolle i oppbyggingen av det norske velferdssamfunnet. |
Folk flest fikk velstand og trygghet.I løpet av noen tiår ble Norge et rikt land, med mindre klasseforskjeller og mer rettferdig fordeling av godene enn de fleste andre samfunn i verden. Under lister vi opp noen av de viktigste milepælene. | Folk flest fikk velstand og trygghet.I løpet av noen tiår ble Norge et rikt land, med mindre klasseforskjeller og mer rettferdig fordeling av godene enn de fleste andre samfunn i verden. Under lister vi opp noen av de viktigste milepælene. | ||
Nåværende revisjon fra 22. apr. 2022 kl. 17:43
| Alt om LO > Historie > Milepæler > Milepæler | Del artikkel: |  | 
|
Streikemarkering foran Stortinget 28. januar 2015 i forbindelse med Høyre-FrP-regjeringens svekkelse av Arbeidsmiljøloven. Foto: Bernt Sønvisen.
En rekke milepæler har satt sine spor i LOs over 120 år lange historie.
Harde og bitre arbeidskonflikter preget arbeiderbevegelsens frammarsj og gjennombrudd i 1920- og 30-årene. Under den tyske okkupasjonen av Norge var mange fagforeningsfolk med i motstandsarbeid og illegal virksomhet. Etter krigen spilte arbeiderbevegelsen en ledende rolle i oppbyggingen av det norske velferdssamfunnet.
Folk flest fikk velstand og trygghet.I løpet av noen tiår ble Norge et rikt land, med mindre klasseforskjeller og mer rettferdig fordeling av godene enn de fleste andre samfunn i verden. Under lister vi opp noen av de viktigste milepælene.
1. mai 1968 i Oslo. Demonstrasjonstoget i Karl Johans gate. Parole: En samlet arbeiderbevegelse. Et felles handlingsprogram. Året etter, 1969, fikk LO sitt første handlingsprogram.
Fra Samorganisasjonens demonstrasjonstog på Youngstorget 1. mai 1984. Foto: Terje Engø, FriFagbevegelse, fra Alt om LO (1985).
Å beholde søndagen som en annerledes dag har alltid vært en viktig sak for HK. Her fra 1. mai 2007.
Sider i kategorien «Milepæler»
Under vises 61 av totalt 61 sider som befinner seg i denne kategorien.
1
- 1899: LO blir stiftet 1. april, da under navnet Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon
- 1907: Første landsomfattende arbeidskonflikt i Norge, første landsomfattende tariffavtale
- 1909: Første loven om syketrygd.
- 1916: Første felles program for LO og Arbeiderpartiet.
- 1919: Stortinget vedtar åtte timers arbeidsdag og en ukes ferie med lønn
- 1921: 150 000 fagorganiserte i streik p.g.a. arbeidsgivernes krav om kraftig lønnsnedslag
- 1931: Norges største arbeidskonflikt.Lockout rammer 90 000 i fem måneder
- 1932: LO og Arbeiderpartiet legger fram kriseprogram og krever «hele folket i arbeid»
- 1935: Den første hovedavtalen mellom LO og arbeidsgiverne. Arbeiderpartiet danner regjering med to statsråder fra LO
- 1936: Lov om alderstrygd
- 1938: Lov om arbeidsledighetstrygd og ny arbeidervernlov vedtas
- 1940 - 45: Fagforeninger organiserer illegale faglige utvalg. Illegal faglig avis kommer ut. I perioder satt store deler av LOs sekretariat i fangeleirer i Tyskland. I alt mistet 2 600 LO-medemmer livet under krigen
- 1941: Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm ble henrettet i forbindelse med «Melkestreiken»
- 1947: Lovfesting av 3 ukers ferie med lønn
- 1957: Avtale om dagpenger under sykdom
- 1961: Rammeavtale om likelønnsprinsippet
- 1964: Lovfesting av 4 ukers ferie med lønn
- 1966: Avtale om sluttvederlag for arbeidstakere som blir sagt opp etter fylte 50 år
- 1967: LO innfører kollektiv hjemforsikring
- 1969: LOs første handlingsprogram
- 1970: Avtale om fond for å fremme opplysning og utdanning i norsk arbeidsliv
- 1971: LO innfører grunnforsikringen
- 1972: Avtale om verne-og miljøutvalg i bedriftene. De ansatte får lovfestet rett til representasjon i styrer og bedriftsforsamlinger
- 1973: Pensjonsalderen senkes med mulighet til å gå av ved fylte 67 år
- 1976: Retten til 1 ukes ekstraferie for arbeidstakere over 60 år
- 1977: Stortinget vedtar ny og utvidet arbeidsmiljølov
- 1978: Full lønn under sykdom
- 1978: Lov om likestilling mellom kjønnene
- 1980: Gjennombrudd for lavlønte. Ved hovedoppgjøret avtaler LO-NAF en lavlønnsgaranti som sikrer bedriftene i avtaleområdet et lønnsnivå på 85% av industriarbeiders gjennomsnitt.
- 1981: Stortinget vedtok å innføre den femte ferieuken etappevis.. Bare en virkedag, grodagen kom i 1983. Resten ble innført i 2001-2002 gjennom LO-NHO oppgjøret i år 2000
- 1986: Lockout for 102 000, forut for avtale om 37,5 timer som normal arbeidsuke
- 1988 Ved hovedoppgjøret LO-NHO avtales en ordning med avtalefestet tidligpensjon (AFP). Grensen 1. januar 1989 var 66 år og 65 år per 1. januar 1990. Lignende avtaler inngås mellom partene i offentlig sektor.
- 1989: Stortinget vedtar lov om yrkesskadeforsikring
- 1992: Lavlønnsfondets resterende kapital blir overført til Utdanningsfondet
- 1993: Avtalefestet pensjons aldersgrense senkes til 64 år. De som har tariffavtale og som selv ønsker det kan gå av med pensjon ved fylte 64 år
- 1993: Lov om allmenngjøring av tariffavtaler
- 1994: LO holder ekstraordinær kongress og vedtar med noen få stemmers overvekt å anbefale medlemmene å stemme nei ved folkeavstemmingen om EU-medlemskap
- 1995: Arbeiderpartiet selger sine aksjer i A-pressen. LO opprettholder sitt medeierskap
- 1995: Finanskonsern opprettet mellom Samvirke forsikring og Landsbanken
- 1995: Ved tariffoppgjøret i 1995 får man til en vesentlig bedring av kvinners lønn
- 1996: LO på internett 1.april
- 1997: Alle medlemsfordelene samles i medlemsfordelsprogrammet LOfavør
- 1998: LO, NL, AF og YS gjennomførte for første gang i historien en felles demonstrasjon og politisk streik for å markere motstand mot angrep på oppnådde faglige rettigheter
- 1998: Rutebil-og langtransportsjåførene gjennomførte en 4 ukers streik som resulterte i at Transportarbeiderforbundet oppnådde ca.10% lønnsøkning for disse gruppene
- 1999: Vår bank og forsikring solgt til Sparebank 1 Gruppen A/S. Fagbevegelsen eier 10% av aksjene
2
- 2000: Streik i privat sektor. Tariffoppgjøret førte til en tariffavtalt rett til 5 ukers ferie, med 2 dager i 2001 og resten i 2002
- 2001: Avtale om inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom partene i arbeidslivet og staten
- 2001: Gerd-Liv Valla velges som LOs første kvinnelige leder på LO-kongressen i mai
- 2005: LO-kongressen gir sin støtte til de rødgrønne partiene (AP, SV og SP) Ved storingsvalget stemmer 67% av medlemmene på de rødgrønne partiene som får flertall på Stortinget
- 2006: Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) trer i kraft
- 2007: Gerd-Liv Valla trekker seg som LO-leder etter en personalkonflikt med Internasjonal sekretær Ingunn Yssen. Roar Flåthen velges som ny leder for LO
- 2008: LO sikrer en fortsatt AFP-ordning. 71 prosent av de som avga stemme i LO-NHO-oppgjøret stemte ja til forslaget
- 2011: Terrorangrep rammer AUF og regjeringskvartalet. 77 mennesker mister livet. LO bidrar til gjenoppbyggingen av Utøya
- 2012: Amedia (eid av LO med 48%) selger sine aksjeposter i i TV2
- 2015: 1.5 millioner medlemmer av LO, Unio og YS går ut i politisk streik mot regjeringens forslag til endringer i Arbeidsmiljøloven
- 2016: LO selger sine aksjer i Amedia (tidligere A-pressen)
- 2018: Ny avtale om Inkluderende arbeidsliv. Sykelønnsordningen fredes
- 2020: Som en følge av koronatiltakene gjennomfører LO for første gang i historien en heldigital 1. mai-sending på internett
