Forskjell mellom versjoner av «Styringsrett»
(Ny side: {{Kategoristi|Tariffoppgjør|Ord og uttrykk}} Styringsrett betyr i arbeidslivet arbeidsgivers rett til å lede, fordele og kontrollere arbeidet, og retten til å ansette…) |
|||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | {{Kategoristi|Tariffoppgjør|Ord og uttrykk}} | + | {{Kategoristi|Tariffoppgjør|Partene i arbeidslivet|Ord og uttrykk}} |
| − | Styringsrett betyr i arbeidslivet [[Arbeidsgiver|arbeidsgivers]] rett til å lede, fordele og kontrollere arbeidet, og retten til å ansette og si opp [[Arbeidstaker|arbeidstakere]]. | + | [[Fil:Arbeidsgivers styringsrett.png|miniatyr|Arbeidsgivers styringsrett. I utgangspunktet eier arbeidsgiver arbeidsplassen og har dermed rett til ensidig å ta alle avgjørelser, med virkning som dermed også binder arbeidstakerne. I realiteten begrenses den imidlertid av lover, avtaler og rettspraksis.]] |
| + | '''Styringsrett''' betyr i arbeidslivet [[Arbeidsgiver|arbeidsgivers]] rett til å lede, fordele og kontrollere arbeidet, og retten til å ansette og si opp [[Arbeidstaker|arbeidstakere]]. | ||
==Betydning== | ==Betydning== | ||
| − | |||
Siden arbeidsgiver eier både arbeidsplassen og arbeidet har arbeidsgiver i utgangspunktet rett til ensidig å ta avgjørelser med virkning som binder sin arbeidsplass og dermed også binder arbeidstakerne. | Siden arbeidsgiver eier både arbeidsplassen og arbeidet har arbeidsgiver i utgangspunktet rett til ensidig å ta avgjørelser med virkning som binder sin arbeidsplass og dermed også binder arbeidstakerne. | ||
| − | Men dette er i realiteten bare i utgangspunktet. | + | Men dette er i realiteten bare i utgangspunktet. |
==Begrensninger== | ==Begrensninger== | ||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
* [https://www.arbeidsrettsadvokaten.no/arbeidsgivers-styringsrett/ Arbeidsgivers styringsrett] Arbeidsrettsadvokaten | * [https://www.arbeidsrettsadvokaten.no/arbeidsgivers-styringsrett/ Arbeidsgivers styringsrett] Arbeidsrettsadvokaten | ||
| + | {{Partene i arbeidslivet}} | ||
[[Kategori:Alle]] | [[Kategori:Alle]] | ||
[[Kategori:Tariffoppgjør]] | [[Kategori:Tariffoppgjør]] | ||
| + | [[Kategori:Partene i arbeidslivet]] | ||
[[Kategori:Ord og uttrykk]] | [[Kategori:Ord og uttrykk]] | ||
Nåværende revisjon fra 22. apr. 2022 kl. 22:43
| Alt om LO > Tariffoppgjør > Partene i arbeidslivet > Ord og uttrykk > Styringsrett | Del artikkel: |  | 
|
Styringsrett betyr i arbeidslivet arbeidsgivers rett til å lede, fordele og kontrollere arbeidet, og retten til å ansette og si opp arbeidstakere.
Innhold
Betydning
Siden arbeidsgiver eier både arbeidsplassen og arbeidet har arbeidsgiver i utgangspunktet rett til ensidig å ta avgjørelser med virkning som binder sin arbeidsplass og dermed også binder arbeidstakerne.
Men dette er i realiteten bare i utgangspunktet.
Begrensninger
I praksis er ikke styringsretten så ubegrenset. Styringsretten begrenses i vårt samfunn av lover, rettspraksis, avtaler, sedvane og demokratisering i arbeidslivet generelt.
Lover
Når det gjelder lover, begrenses styringsretten blant annet av arbeidsmiljøloven, ferieloven, likestillingsloven og folketrygdloven.
Offentlig forvaltning
I offentlig forvaltning begrenses den i tillegg av tjenestemannsloven, kommuneloven, aldersgrenseloven, pensjonsloven, offentlighetsloven og forvaltningsloven.
Avtaler
Avtaler som begrenser styringsretten, kan være hovedavtaler, kollektive tariffavtaler og individuelle arbeidsavtaler.
Rettspraksis
I nyere rettspraksis har Høyesterett slått fast at styringsretten også begrenses av allmenne saklighetsnormer. Høyesterett har blant annet sagtat : "utøvelse av arbeidsgivers styringsrett stiller visse krav til saksbehandlingen, det må foreligge et forsvarlig grunnlag for avgjørelsen, som ikke må være vilkårlig, eller basert på utenforliggende hensyn." [1]
Styringsretten – en «restkompetanse»
På grunn av disse begrensningene karakteriseres styringsretten noen ganger som en "restkompetanse", det vil si at arbeidsgiver har rett til å lede, organisere, fordele og kontrollere arbeidet innenfor de begrensninger som følger av lov, avtale og alminnelige saklighetsnormer.
Referanser
Litteratur
- Dege, Jan Tormod: Arbeidsgivers styringsrett Bind 1. Utg. Dege & Co advokatfirma. Oslo. 1995. Digital versjon på Nasjonalbiblioteket
- Dege, Jan Tormod: Arbeidsgivers styringsrett Bind 2. Utg. Dege & Co advokatfirma. Oslo. 1997. Digital versjon på Nasjonalbiblioteket
- Dege, Jan Tormod: Arbeidsgivers styringsrett Bind 3. Utg. Dege & Co advokatfirma. Oslo. 1997. Digital versjon på Nasjonalbiblioteket
Lenker
- Styringsrett Store norske leksikon
- Arbeidsgivers styringsrett Arbeidsrettsadvokaten
| Part [ Frontfag ] |
Hovedorganisasjon | Tilsluttede forbund, foreninger, landsforeninger eller andre parter med hovedavtale | ||
|---|---|---|---|---|
| Arbeidstakerside [ Frontfag: Fellesforbundet ] |
Landsorganisasjonen i Norge (LO) | |||
| Unio |
| |||
| Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) |
| |||
| Akademikerne |
| |||
| Arbeidsgiverside [ Frontfag: Norsk Industri ] |
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) |
| ||
| Hovedorganisasjonen Virke | Har ikke tilsluttede landsforeninger. | |||
| Arbeidsgiverforeningen Spekter | Har ikke tilsluttede landsforeninger. | |||
| Kommunesektorens organisasjon (KS) | Har ikke tilsluttede landsforeninger. |
