Forskjell mellom versjoner av «Rikslønnsnemnda»

Fra Alt om LO
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: {{Kategoristi|Tariffoppgjør|Ord og uttrykk}} '''Rikslønnsnemnda''' er en nemnd oppnevnt som et permanent organ for å behandle interessetvister som Partene i arbeidslivet|partene i a…)
 
 
(7 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
 
{{Kategoristi|Tariffoppgjør|Ord og uttrykk}}
 
{{Kategoristi|Tariffoppgjør|Ord og uttrykk}}
'''Rikslønnsnemnda''' er en nemnd oppnevnt som et permanent organ for å behandle interessetvister som [[Partene i arbeidslivet|partene i arbeidslivet]] frivillig (frivillig lønnsnemnd) bringer inn til avgjørelse, og tvister som myndighetene vedtar skal løses ved [[Tvungen lønnsnemnd|tvungen lønnsnemnd]].
+
'''Rikslønnsnemnda''' er en nemnd oppnevnt som et permanent organ for å behandle [[Interessetvist|interessetvister]] som [[Partene i arbeidslivet|partene i arbeidslivet]] frivillig (frivillig lønnsnemnd) bringer inn til avgjørelse, og tvister som myndighetene vedtar skal løses ved såkalt [[Tvungen lønnsnemnd|tvungen lønnsnemnd]].
  
Rikslønnsnemnda er forankret og oppnevnes i medhold av Lov om lønnsnemnd i arbeidstvister (Lønnsnemndloven) og Lov om tjenestetvister (Tjenestetvistloven).
+
==Lønnsnemndsloven==
 +
[[Fil:31033039857 44fe917cd4 c.jpg|miniatyr|Daværende statsråd Anniken Hauglie (H) foreslår tvungen lønnsnemnd for å løse sykepleierkonflikten 20. november 2018. I bakgrunnen leder i Norsk Sykepleierforbund Eli Gunnhild By (til venstre) og administrerende direktør i NHO Service og Handel Anne-Cecilie Kaltenborn (til høyre). Foto: Jan Richard Kjelstrup / ASD. Klikk på bildet for mer om kilder og lisens.]] Rikslønnsnemnda er forankret og oppnevnes i medhold av Lov om lønnsnemnd i arbeidstvister (Lønnsnemndloven) og Lov om tjenestetvister (Tjenestetvistloven).
 +
 
 +
==Provisorisk anordning==
 +
Lønnsnemndloven gir ikke lønnsnemnda noen styring over partene. De kan dermed ikke i seg selv overstyre partenes rett til å opprettholde en [[Konflikt|konflikt]]. Det må derfor vedtas en egen særlov eller såkalt provisorisk anordning om tvungen lønnsnemnd i den enkelte tvist.
 +
 
 +
Det fastsettes da vanligvis at Rikslønnsnemnda skal behandle også den tvisten.
 +
 
 +
==Virkning av vedtak==
 +
Nemndas endelige avgjørelse har samme virkning som en [[Tariffavtale|tariffavtale]]. Det betyr at hva partene var uenige om kan bringes inn til forhandling, mekling og eventuell streik også ved kommende tariffoppgjør.
 +
 
 +
Per 1. januar 2018 hadde arbeidskamper siden 1953 blitt stoppet av tvungen lønnsnemnd til sammen 119 ganger. <ref>[https://frifagbevegelse.no/tariffleksikon/tvungen-lonnsnemnd-6.443.530049.ea7be459b0 FrifFagbevegelses tariffleksikon]</ref>
  
 
==Lenker==
 
==Lenker==
 
* [https://lovdata.no/lov/2012-01-27-10 Lov om lønnsnemnd i arbeidstvister]
 
* [https://lovdata.no/lov/2012-01-27-10 Lov om lønnsnemnd i arbeidstvister]
 
* [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1958-07-18-2/KAPITTEL_7#KAPITTEL_7 Lov om offentlige tjenestetvister]
 
* [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1958-07-18-2/KAPITTEL_7#KAPITTEL_7 Lov om offentlige tjenestetvister]
 +
* [https://snl.no/Riksl%C3%B8nnsnemnda Rikslønnsnemnda] Store norske leksikon
 +
* [https://snl.no/provisorisk_anordning Provisorisk anordning] Store norske leksikon
 +
 +
==Fotnoter==
 +
<references/>
  
 
[[Kategori:Alle]]
 
[[Kategori:Alle]]
 
[[Kategori:Tariffoppgjør]]
 
[[Kategori:Tariffoppgjør]]
 
[[Kategori:Ord og uttrykk]]
 
[[Kategori:Ord og uttrykk]]

Nåværende revisjon fra 17. apr. 2022 kl. 18:54

Alt om LO > Tariffoppgjør > Ord og uttrykk > Rikslønnsnemnda Del artikkel:  |  1200px-Twitter hvit transparent.png  |  Facebook hvit transparent.png

Rikslønnsnemnda er en nemnd oppnevnt som et permanent organ for å behandle interessetvister som partene i arbeidslivet frivillig (frivillig lønnsnemnd) bringer inn til avgjørelse, og tvister som myndighetene vedtar skal løses ved såkalt tvungen lønnsnemnd.

Lønnsnemndsloven

Daværende statsråd Anniken Hauglie (H) foreslår tvungen lønnsnemnd for å løse sykepleierkonflikten 20. november 2018. I bakgrunnen leder i Norsk Sykepleierforbund Eli Gunnhild By (til venstre) og administrerende direktør i NHO Service og Handel Anne-Cecilie Kaltenborn (til høyre). Foto: Jan Richard Kjelstrup / ASD. Klikk på bildet for mer om kilder og lisens.

Rikslønnsnemnda er forankret og oppnevnes i medhold av Lov om lønnsnemnd i arbeidstvister (Lønnsnemndloven) og Lov om tjenestetvister (Tjenestetvistloven).

Provisorisk anordning

Lønnsnemndloven gir ikke lønnsnemnda noen styring over partene. De kan dermed ikke i seg selv overstyre partenes rett til å opprettholde en konflikt. Det må derfor vedtas en egen særlov eller såkalt provisorisk anordning om tvungen lønnsnemnd i den enkelte tvist.

Det fastsettes da vanligvis at Rikslønnsnemnda skal behandle også den tvisten.

Virkning av vedtak

Nemndas endelige avgjørelse har samme virkning som en tariffavtale. Det betyr at hva partene var uenige om kan bringes inn til forhandling, mekling og eventuell streik også ved kommende tariffoppgjør.

Per 1. januar 2018 hadde arbeidskamper siden 1953 blitt stoppet av tvungen lønnsnemnd til sammen 119 ganger. [1]

Lenker

Fotnoter