Forskjell mellom versjoner av «Arbeidskamp»
| (10 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Arbeidskamp''' er en kollektiv aksjon iverksatt av den ene parten i en arbeidsrettslig [[Interessetvist|interessetvist]] for å | + | {{Kategoristi|Tariffoppgjør|Partene i arbeidslivet|Ord og uttrykk}} |
| + | [[Fil:Arbeidskonflikt streik og lockout illustrasjon.png|miniatyr|Streik eller lockout. Begge deler er arbeidskamp eller arbeidskonflikt. Men begge parter må forholde seg til det samme regelverket.]] | ||
| + | '''Arbeidskamp''' er en kollektiv aksjon iverksatt av den ene parten - [[Arbeidsgiver|arbeidsgiver]] eller [[Arbeidstaker|arbeidstakere]] - i en arbeidsrettslig [[Interessetvist|interessetvist]] for å presse fram en løsning på hva de skal bli enige om i en ny [[Tariffavtale|tariffavtale]]. | ||
| + | ==Interessetvist eller rettstvist?== | ||
| + | * I en interessetvist er partene uenige om hva som skal stå i en ny tariffavtale. | ||
| + | * I en [[Rettstvist|rettstvist]] er partene uenige om innholdet i tariffavtalen de ble enige om. Da gjelder [[Fredsplikt|fredsplikten]] og partene kan derfor ikke benytte arbeidskamp for å løse uenigheten. | ||
| + | |||
| + | ==Når benyttes arbeidskamp?== | ||
| + | Grunnet strenge regler for bruk av [[Streik|streik]] eller [[Lockout|lockout]] i Norge, benyttes arbeidskamp enten | ||
| + | * i forbindelse med [[Tariffoppgjør|tariffoppgjør]], eller | ||
| + | * for å opprette en ny [[Tariffavtale|tariffavtale]]. | ||
| + | |||
| + | Innenfor arbeidslivet benyttes også begrepet ''arbeidskonflikt'' om det samme. | ||
| + | |||
| + | ==Former for arbeidskamp== | ||
| + | Den vanligste formen for arbeidskamp er [[Streik|streik]] og [[Lockout|lockout]], men det finnes også andre former som f.eks. [[Dagsing|dagsing]], [[Gå-sakteaksjon|gå-sakteaksjon]], nekte å utføre visse arbeidsoppgaver mv. | ||
| + | |||
| + | ==Privat eller offentlig sektor== | ||
| + | For privat sektor er det [[Arbeidstvistloven]] og for statlig sektor er det [[Tjenestetvistloven]] som regulerer adgangen til arbeidskamp og disse har regler for blant annet varsling og gjennomføring. Partene har også inngått [[Hovedavtalene|hovedavtaler]] som gjelder på tvers av de ordinære [[Overenskomst|overenskomstenes]] utløpsdatoer. Hovedavtalene regulerer også kjøreregler for streik. | ||
| + | |||
| + | [[Kategori:Alle]] | ||
| + | [[Kategori:Tariffoppgjør]] | ||
| + | [[Kategori:Partene i arbeidslivet]] | ||
[[Kategori:Ord og uttrykk]] | [[Kategori:Ord og uttrykk]] | ||
Nåværende revisjon fra 22. apr. 2022 kl. 22:34
| Alt om LO > Tariffoppgjør > Partene i arbeidslivet > Ord og uttrykk > Arbeidskamp | Del artikkel: |  | 
|
Arbeidskamp er en kollektiv aksjon iverksatt av den ene parten - arbeidsgiver eller arbeidstakere - i en arbeidsrettslig interessetvist for å presse fram en løsning på hva de skal bli enige om i en ny tariffavtale.
Innhold
Interessetvist eller rettstvist?
- I en interessetvist er partene uenige om hva som skal stå i en ny tariffavtale.
- I en rettstvist er partene uenige om innholdet i tariffavtalen de ble enige om. Da gjelder fredsplikten og partene kan derfor ikke benytte arbeidskamp for å løse uenigheten.
Når benyttes arbeidskamp?
Grunnet strenge regler for bruk av streik eller lockout i Norge, benyttes arbeidskamp enten
- i forbindelse med tariffoppgjør, eller
- for å opprette en ny tariffavtale.
Innenfor arbeidslivet benyttes også begrepet arbeidskonflikt om det samme.
Former for arbeidskamp
Den vanligste formen for arbeidskamp er streik og lockout, men det finnes også andre former som f.eks. dagsing, gå-sakteaksjon, nekte å utføre visse arbeidsoppgaver mv.
Privat eller offentlig sektor
For privat sektor er det Arbeidstvistloven og for statlig sektor er det Tjenestetvistloven som regulerer adgangen til arbeidskamp og disse har regler for blant annet varsling og gjennomføring. Partene har også inngått hovedavtaler som gjelder på tvers av de ordinære overenskomstenes utløpsdatoer. Hovedavtalene regulerer også kjøreregler for streik.
