Forskjell mellom versjoner av «Tariffavtale»

Fra Alt om LO
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''En tariffavtale''' er en kollektiv regulering av lønns- og arbeidsvilkår eller andre arbeidsforhold, som inngås mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverorganisas…)
 
 
(14 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
'''En tariffavtale''' er en kollektiv regulering av lønns- og arbeidsvilkår eller andre arbeidsforhold, som inngås mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverorganisasjon.  
+
{{Kategoristi|Tariffoppgjør|Partene i arbeidslivet|Ord og uttrykk}}
 +
[[Fil:Hovedavtale overenskomst og tariffavtale.png|miniatyr|Illustrasjonen viser hvordan en tariffavtale mellom partene i arbeidslivet består av [[Hovedavtalen]] og [[Overenskomst|overenskomsten]]. En hovedavtale kan dekke flere overenskomster. Forhandlinger og eventuell mekling skjer på ulike tidspunkter, men [[Fredsplikt|fredsplikten]] følger overenskomstens avtaleperiode. Dette gjør at partene alltid har en avtale å forholde seg til. ]]
 +
[[Fil:Framdrift forhandlinger og mekling - privat sektor.png|miniatyr|Illustrasjonen gir et oversiktsbilde over framdriften i et tariffoppgjør i privat sektor hvor [[Arbeidstvistloven]] ligger til grunn. Illustrasjonen involverer forhandlinger, påfølgende [[Mekling|mekling]] og mulig streik. [[Statlig sektor]] vil ha en relativt lik framdrift, men her følges [[Tjenestetvistloven]]. Merk at framdriften i illustrasjonen på ethvert tidspunkt kan avsluttes hvis det oppnås enighet mellom [[:Kategori:Partene i arbeidslivet|partene]].]]
 +
[[Fil:Vertikal og horisontal tariffavtale.png|miniatyr|Illustrasjonen viser forskjellen på [[Horisontal tariffavtale|horisontal]] eller [[Vertikal tariffavtale|vertikal tariffavtale]]. En horisontal tariffavtale omfatter som regel bestemte yrkesgrupper. I et mediehus vil for eksempel journalister og administrativt ansatte ha hver sin tariffavtale. En vertikal tariffavtale omfatter alle ansatte i tariffområdet, noe som er vanlig i offentlige virksomheter. ]]
 +
'''En tariffavtale''' er en kollektiv regulering av lønns- og arbeidsvilkår eller andre arbeidsforhold, som inngås mellom en [[Fagforening|fagforening]] og en [[Arbeidsgiver|arbeidsgiver]] eller [[Arbeidsgiverorganisasjon|arbeidsgiverorganisasjon]]. <ref>[https://lovdata.no/lov/2012-01-27-9/§1 Lov om arbeidstvister (arbeidstvistloven)]</ref>
 +
 
 +
Det vanlige i Norge er at tariffavtalen gjelder for to år om gangen, men partene står fritt til å avtale noe annet.  
  
 
==Partene i en tariffavtale==
 
==Partene i en tariffavtale==
Partene i en tariffavtale er alltid arbeidsgiver (en eller flere) på den ene side og arbeidstakere (gjennom en organisering) på den annen side.  
+
Partene i en tariffavtale er alltid arbeidstakere (gjennom en [[Fagforening|fagforening]]) på den ene side og arbeidsgiver (en eller flere) på den annen side. Er en av partene del av en [[Hovedsammenslutning|hovedsammenslutning]], vil de falle inn under begrepet «[[:Kategori:Partene i arbeidslivet|partene i arbeidslivet]]».
  
Hvem som ut fra dette er parter i tariffavtalen varierer. Det kan være variasjon mellom nivåer i de ulike sektorene, f.eks. mellom arbeidstakernes hovedorganisasjoner og en arbeidsgiverforening, eller variasjon mellom et fagforbund og en arbeidsgiverorganisasjon på bransjenivå, eller mellom bedriftsledelsen og forbundenes tillitsvalgte.  
+
Hvem som ut fra dette er parter i tariffavtalen varierer. Det kan være variasjon mellom nivåer i de ulike sektorene, f.eks. mellom arbeidstakernes hovedorganisasjoner og en arbeidsgiverforening, eller variasjon mellom et [[Fagforbund|fagforbund]] og en arbeidsgiverorganisasjon på bransjenivå, eller mellom bedriftsledelsen og forbundenes tillitsvalgte.  
  
Det viktigste her er at partene er representative for det området de inngår tariffavtale om.  
+
Det viktigste her er at partene er representative for det området de inngår tariffavtale om.
  
==Hvem binder tariffavtalen==
+
==Hvem tariffavtalen binder==
 
En tariffavtale er bindende for avtalens parter og deres medlemmer.  
 
En tariffavtale er bindende for avtalens parter og deres medlemmer.  
 +
 +
==Tariffavtalens varighet og omfang==
 +
Tariffavtalene kan når som helst revideres dersom partene er enige om det.<ref>[https://snl.no/tariffoppgj%C3%B8r Store norske leksikon]</ref> Siden partene eier sin egen tariffavtale, kan man si at de ved enighet om innholdet har et [[Tolkningsmonopol|tolkningsmonopol]] over tariffavtalen.
 +
 +
Det vanlige er imidlertid at partene har forskjellige interesser og at tariffavtalene dermed reforhandles etter en bestemt plan som følger utløpstiden for avtalen.
 +
 +
=== Tariffoppgjør ===
 +
Når tariffavtalen sies opp med det formål at den skal reforhandles, innleder dette et [[Tariffoppgjør|tariffoppgjør]].
  
 
==Hva en tariffavtale regulerer==
 
==Hva en tariffavtale regulerer==
Hva reguleres i en tariffavtale varierer og alt i alt er det noe partene må bli enige om. I tillegg til lønn, kan tariffavtalene også regulere bestemmelser om forhold som sosiale rettigheter, pensjon for de som har dette avtalefestet, arbeidstidsspørsmål, oppsigelsesfrister, samt medbestemmelse og permittering.  
+
[[Fil:Tariffoppgjør 2018 - kravoverlevering NHO.jpg|miniatyr|Fra tariffoppgjøret 2018. Kravene fra LO overleveres NHO. LO-leder [[Hans-Christian Gabrielsen]] og NHO-leder Kristin Skogen Lund i midten av bildet. Foto: LO / Hege Nilsen Ahlquist.]]
 +
Hva som reguleres i en tariffavtale varierer og alt i alt er det noe partene må bli enige om. I tillegg til lønn, kan tariffavtalene også regulere bestemmelser om forhold som [[Sosiale rettigheter|sosiale rettigheter]], [[Pensjon|pensjon]] for de som har dette avtalefestet, [[Arbeidstid|arbeidstidsspørsmål]], [[Oppsigelse|oppsigelsesfrister]], samt [[Medbestemmelse|medbestemmelse]] og [[Permittering|permittering]].
 +
 
 +
Det vanlige er at [[Arbeidsmiljøloven|arbeidsmiljøloven]] utgjør et «gulv» for tariffavtalen. Man kan aldri avtale dårligere enn arbeidsmiljøloven eller andre lover. Partene har ut over dette frihet til å avtale hva de vil ut over lovens minstekrav. Når partene er enige om hva tariffavtalen betyr innenfor sitt område, blir dette dermed regelen.
 +
 
 +
Uenighet om tariffavtalen
 +
Om partene er uenige om tariffavtalens innhold, vil dette enten sees på som er [[Rettstvist|rettstvist]] eller [[Interessetvist|interessetvist]].  
  
 
===Tariffavtalens del 1===
 
===Tariffavtalens del 1===
Linje 19: Linje 39:
 
===Tariffavtalens del 2===
 
===Tariffavtalens del 2===
 
Tariffavtalenes del II består som regel av [[Overenskomst|overenskomsten]] og de særavtaler som er knyttet til denne.
 
Tariffavtalenes del II består som regel av [[Overenskomst|overenskomsten]] og de særavtaler som er knyttet til denne.
 +
 +
==Historie==
 +
Den første tariffavtale i Norge ble opprettet i 1873, og [[LOs_historie#1907:_Jernoverenskomsten|den første landsdekkende tariffavtalen ble inngått i 1907]]. <ref>[https://snl.no/tariffavtale Store Norske Leksikon: Tariffavtale]</ref>
 +
 +
==Lenker==
 +
Grytli, Tori: ''Norges største tariffavtaler''. Utg. Forskningsstiftelsen Fafo. Oslo. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010031705003}}
 +
 +
== Fotnoter ==
 +
<references />
 +
 +
{{Partene i arbeidslivet}}
 +
[[Kategori:Alle]]
 +
[[Kategori:Tariffoppgjør]]
 +
[[Kategori:Partene i arbeidslivet]]
 +
[[Kategori:Ord og uttrykk]]

Nåværende revisjon fra 22. apr. 2022 kl. 18:57

Alt om LO > Tariffoppgjør > Partene i arbeidslivet > Ord og uttrykk > Tariffavtale Del artikkel:  |  1200px-Twitter hvit transparent.png  |  Facebook hvit transparent.png
Illustrasjonen viser hvordan en tariffavtale mellom partene i arbeidslivet består av Hovedavtalen og overenskomsten. En hovedavtale kan dekke flere overenskomster. Forhandlinger og eventuell mekling skjer på ulike tidspunkter, men fredsplikten følger overenskomstens avtaleperiode. Dette gjør at partene alltid har en avtale å forholde seg til.
Illustrasjonen gir et oversiktsbilde over framdriften i et tariffoppgjør i privat sektor hvor Arbeidstvistloven ligger til grunn. Illustrasjonen involverer forhandlinger, påfølgende mekling og mulig streik. Statlig sektor vil ha en relativt lik framdrift, men her følges Tjenestetvistloven. Merk at framdriften i illustrasjonen på ethvert tidspunkt kan avsluttes hvis det oppnås enighet mellom partene.
Illustrasjonen viser forskjellen på horisontal eller vertikal tariffavtale. En horisontal tariffavtale omfatter som regel bestemte yrkesgrupper. I et mediehus vil for eksempel journalister og administrativt ansatte ha hver sin tariffavtale. En vertikal tariffavtale omfatter alle ansatte i tariffområdet, noe som er vanlig i offentlige virksomheter.

En tariffavtale er en kollektiv regulering av lønns- og arbeidsvilkår eller andre arbeidsforhold, som inngås mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverorganisasjon. [1]

Det vanlige i Norge er at tariffavtalen gjelder for to år om gangen, men partene står fritt til å avtale noe annet.

Partene i en tariffavtale

Partene i en tariffavtale er alltid arbeidstakere (gjennom en fagforening) på den ene side og arbeidsgiver (en eller flere) på den annen side. Er en av partene del av en hovedsammenslutning, vil de falle inn under begrepet «partene i arbeidslivet».

Hvem som ut fra dette er parter i tariffavtalen varierer. Det kan være variasjon mellom nivåer i de ulike sektorene, f.eks. mellom arbeidstakernes hovedorganisasjoner og en arbeidsgiverforening, eller variasjon mellom et fagforbund og en arbeidsgiverorganisasjon på bransjenivå, eller mellom bedriftsledelsen og forbundenes tillitsvalgte.

Det viktigste her er at partene er representative for det området de inngår tariffavtale om.

Hvem tariffavtalen binder

En tariffavtale er bindende for avtalens parter og deres medlemmer.

Tariffavtalens varighet og omfang

Tariffavtalene kan når som helst revideres dersom partene er enige om det.[2] Siden partene eier sin egen tariffavtale, kan man si at de ved enighet om innholdet har et tolkningsmonopol over tariffavtalen.

Det vanlige er imidlertid at partene har forskjellige interesser og at tariffavtalene dermed reforhandles etter en bestemt plan som følger utløpstiden for avtalen.

Tariffoppgjør

Når tariffavtalen sies opp med det formål at den skal reforhandles, innleder dette et tariffoppgjør.

Hva en tariffavtale regulerer

Fra tariffoppgjøret 2018. Kravene fra LO overleveres NHO. LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-leder Kristin Skogen Lund i midten av bildet. Foto: LO / Hege Nilsen Ahlquist.

Hva som reguleres i en tariffavtale varierer og alt i alt er det noe partene må bli enige om. I tillegg til lønn, kan tariffavtalene også regulere bestemmelser om forhold som sosiale rettigheter, pensjon for de som har dette avtalefestet, arbeidstidsspørsmål, oppsigelsesfrister, samt medbestemmelse og permittering.

Det vanlige er at arbeidsmiljøloven utgjør et «gulv» for tariffavtalen. Man kan aldri avtale dårligere enn arbeidsmiljøloven eller andre lover. Partene har ut over dette frihet til å avtale hva de vil ut over lovens minstekrav. Når partene er enige om hva tariffavtalen betyr innenfor sitt område, blir dette dermed regelen.

Uenighet om tariffavtalen Om partene er uenige om tariffavtalens innhold, vil dette enten sees på som er rettstvist eller interessetvist.

Tariffavtalens del 1

Del I i en tariffavtale består som regel av hovedavtalen.

Tariffavtalens del 2

Tariffavtalenes del II består som regel av overenskomsten og de særavtaler som er knyttet til denne.

Historie

Den første tariffavtale i Norge ble opprettet i 1873, og den første landsdekkende tariffavtalen ble inngått i 1907. [3]

Lenker

Grytli, Tori: Norges største tariffavtaler. Utg. Forskningsstiftelsen Fafo. Oslo. 1998. Digital versjonNasjonalbiblioteket

Fotnoter

Partene i arbeidslivet   |   Hovedorganisasjon med tilslutninger
Part
[ Frontfag ]
Hovedorganisasjon Tilsluttede forbund, foreninger, landsforeninger eller andre parter med hovedavtale
Arbeidstakerside
[ Frontfag: Fellesforbundet ]
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Arbeiderbevegelsens Presseforbund | Creo – forbundet for kunst og kultur | EL og IT Forbundet | Fagforbundet | Fellesforbundet | Fellesorganisasjonen | Forbundet for Ledelse og Teknikk | Forfatterforbundet | Handel og Kontor i Norge | Industri Energi | Kabinansattes forbund | Norges offisers- og spesialistforbund | Norsk Arbeidsmandsforbund | Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund | Norsk Flygerforbund | Norsk Jernbaneforbund | Norsk Lokomotivmannsforbund | Norsk Manuellterapeutforening | Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund | Norsk Sjømannsforbund | Norsk Sjøoffisersforbund | Norsk Tjenestemannslag | Norske Dramatikeres Forbund | Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon | Skolenes landsforbund
Unio
Utdanningsforbundet · Politiets Fellesforbund · Akademikerforbundet · Presteforeningen · Norsk Sykepleierforbund · Norsk Fysioterapeutforbund · Norsk Ergoterapeutforbund · Bibliotekarforbundet · Det Norske Diakonforbund · Forskerforbundet · Det Norske Maskinistforbund · Norsk Radiografforbund · Skatterevisorenes Forening
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
AVYO · Befalets Fellesorganisasjon · Delta · Finansforbundet · Kriminalomsorgens Yrkesforbund · Negotia · Norsk Tollerforbund · Parat · SAFE · Skatteetatens Landsforbund (SkL) · Skolelederforbundet · STAFO · Yrkestrafikkforbundet
Akademikerne
Arkitektenes Fagforbund · Den norske legeforening · Den norske tannlegeforening · Den norske veterinærforening · Econa · Krigsskoleutdannede offiserers landsforening · Norges Juristforbund · Norsk Lektorlag · Naturviterne · Norsk Psykologforening · Samfunnsviterne · Samfunnsøkonomene · Tekna
Arbeidsgiverside
[ Frontfag: Norsk Industri ]
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Abelia · Byggenæringens Landsforening (BNL) · Energi Norge · Mediebedriftenes Landsforening (MBL) · Nelfo · NHO Logistikk og transport · NHO Luftfart · NHO Mat og Drikke · NHO Reiseliv · NHO Service og Handel · NHO Sjøfart · NHO Transport · Norges Bilbransjeforbund · Norsk Industri · Norsk olje og gass · Sjømat Norge ·
Hovedorganisasjonen Virke Har ikke tilsluttede landsforeninger.
Arbeidsgiverforeningen Spekter Har ikke tilsluttede landsforeninger.
Kommunesektorens organisasjon (KS) Har ikke tilsluttede landsforeninger.