Forskjell mellom versjoner av «Kategori:Partene i arbeidslivet»

Alt om LO > Tariffoppgjør > Partene i arbeidslivet

Del artikkel:  |    |

Fra tariffoppgjøret 2018. Kravene fra LO overleveres NHO. LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-leder Kristin Skogen Lund i midten av bildet. Foto: LO / Hege Nilsen Ahlquist.

Partene i arbeidslivet er et begrep som vanligvis refererer til arbeidstakerorganisasjonene på den ene side, og arbeidsgiverorganisasjonene, på den andre side. Dette kalles noen ganger også «De sentrale parter».

Bakgrunn

Interessemotsetningsfellesskap: Fagbevegelsen samlet seg til stormarkering foran Stortinget mot de høye strømprisene 20. januar 2022. Fellesforbundets leder Jørn Eggum var blant talerne som holdt appell med bønn til regjeringen om å ta større politisk kontroll over strømprisene. Her sammen med Stein Lier-Hansen, leder av arbeidsgiverforeningen Norsk Industri. (Foto: Fra Fellesforbundet Instagram.)

Organisasjonsretten er sterk i det norske samfunnet og i Norden generelt. Dette gjør at de fleste arbeidsgivere er organisert i arbeidsgiverforeninger. Tilsvarende er de fleste arbeidstakere organisert i en fagforening,

Ansvarlige parter

Siden arbeidslivet er en avgjørende del av ethvert moderne lands velferd, gjør den høye organisasjonsgraden partene til viktige aktører i politikkutformingen av arbeidslivet.

I Norge erkjenner partene selv dette, noe som gjør at de har valgt å organisere arbeidet gjennom former som bidrar til ansvarliggjøring.

Kollektive avtaler og fredsplikt

Rent praktisk blir uenigheten utøvd ved at partene gjennom sine organisasjoner inngår kollektive avtaler (tariffavtaler). I fastlagte avtaleperioder nedfeller partene hva de er enige om, og garanterer hverandre fredsplikt i avtaleperioden.

Samarbeidsorganer

I fredspliktperioden jobber partene gjerne sammen i organer hvor de enten møtes fast som følge av avtaler de har inngått om slikt fast arbeid, eller ad hoc når det oppstår praktiske eller politiske situasjoner hvor partene har gjensidig interesse av enighet. Dette kalles gjerne partssammensatte utvalg.

Trepartssamarbeid

Myndighetene har på sin side interesse av å opprettholde stabilitet i arbeidslivet og unngå arbeidskamp. I tillegg erkjenner myndighetene sterke parter som viktige lytteposter for utforming av de politiske rammene for arbeidslivet. Myndighetene fasiliterer og tilrettelegger dermed flere faste organer for at kjørereglene partene har utformet seg imellom skal utøves på best mulig måte, i tillegg til å være gode lytteposter. Eksempler på dette er Riksmekleren, Teknisk beregningsutvalg (TBU) og Regjeringens kontaktutvalg for inntektsoppgjørene.

Interessemotsetningsfellesskap

At partene i arbeidslivet opptrer sammen overfor myndighetene der de har sammenfallende syn, blir noen ganger omtalt som et interessemotsetningsfellesskap.

Den norske modellen

At partene i arbeidslivet anerkjenner sammenfallende mål om å sikre velferden og utformer forpliktende spilleregler, både for å nå målet og håndtere uenighet, omtales gjerne som Den norske modellen.

Sentrale oppgjør

Sentrale oppgjør er tariffoppgjør hvor det forhandles mellom de sentrale parter i arbeidslivet. Både forbundsvise,- samordnede- og kombinerte oppgjør, er sentrale oppgjør.