Forskjell mellom versjoner av «Hovedavtalene»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Hovedavtalene''' tar for seg de grunnleggende spilleregler i arbeidslivet, og er derfor alltid første del av alle [[Tariffavtale|tariffavtaler]] som opprettes mellom de organisasjoner som hovedavtalen omfatter. Den er alltid del av tariffavtaler mellom [[:Kategori:Partene i arbeidslivet|partene i arbeidslivet]]. | '''Hovedavtalene''' tar for seg de grunnleggende spilleregler i arbeidslivet, og er derfor alltid første del av alle [[Tariffavtale|tariffavtaler]] som opprettes mellom de organisasjoner som hovedavtalen omfatter. Den er alltid del av tariffavtaler mellom [[:Kategori:Partene i arbeidslivet|partene i arbeidslivet]]. | ||
| + | |||
| + | [[Fil:Hovedavtalen 1935 - forside.png|miniatyr| Hovedavtalen av 1935, forsiden. Gjeldende mellom Norsk Arbeidsgiverforening (senere NHO) og Arbeidernes faglige Landsorganisasjon (senere Landsorganisasjonen i Norge, LO). Skjermdump av opprinnelig avtale, hentet fra [[Arbark]]]] | ||
==Hovedavtalens omfangsbestemmelser == | ==Hovedavtalens omfangsbestemmelser == | ||
Revisjonen fra 14. jan. 2022 kl. 23:35
Hovedavtalene tar for seg de grunnleggende spilleregler i arbeidslivet, og er derfor alltid første del av alle tariffavtaler som opprettes mellom de organisasjoner som hovedavtalen omfatter. Den er alltid del av tariffavtaler mellom partene i arbeidslivet.
Innhold
Hovedavtalens omfangsbestemmelser
Hovedavtalene inneholder generelle bestemmelser om forhandlings- og samarbeidsforhold, som organisasjonsretten, fredsplikten, forhandlingsrett med søksmålsrett, bedriftsdemokrati, informasjonsplikt, medbestemmelse og rettigheter og plikter for både bedrift og tillitsvalgte.
Hovedavtalen regulerer dermed ikke lønn eller andre former for ytelser. Dette reguleres i overenskomsten (privat sektor) eller Hovedtariffavtalen (statlig sektor).
Varighet
Hovedavtalene gjelder normalt for 4 år av gangen.
«Arbeidslivet grunnlov»
Hovedavtalen mellom LO og NHO blir ofte omtalt som «arbeidslivets grunnlov». Den første hovedavtalen ble inngått i 1935 mellom Arbeidernes faglige Landsorganisasjon (nå LO) og Norsk Arbeidsgiverforening (NAF – nå NHO). Denne hovedavtalen markerte overgangen til fredeligere forhold i arbeidslivet etter en periode med sterk uro, som kulminerte med den store arbeidskonflikten i 1931 hvor NAF gikk til stor-lockout og krevde at lønna skulle settes ned med 15-20 %. Det kjente Menstadslaget var en del av denne konflikten. Hovedavtalen ble en del av løsningen på konflikten ved at arbeidsgiverne gikk med på å gi LO grunnleggende rettigheter og plikter ved at LO gikk med på fredsplikt i avtaleperioden til tariffavtalene.
Flere hovedavtaler
LO er part i om lag 15 hovedavtaler, blant annet med NHO, Spekter, Staten, KS, Virke og Samfo. Alle avtalene i privat sektor bygger på Hovedavtalen mellom LO og NHO, men har noen bestemmelser som er tilpasset det området de gjelder for.
Litteratur
- I samarbeid og strid. Utg. LO. OSLO. 1995. Digital versjon på Nasjonalbiblioteket
- Tor Are Johansen: Hovedavtalen av 1935 Artikkel fra Arbark
- Hovedavtale Artikkel fra Store norske leksikon
Lenker
- Gjeldende Hovedavtale for LO/NHO LOs eget nettsted
- Hovedavtalene Historisk samling av alle hovedavtalene siden 1935 på Arbarks nettsted
