Tariffoppgjør

For kategorien Tariffoppgjør med lenker til en rekke ord, uttrykk og artikler, trykk her.

---

Fra tariffoppgjøret 2018. Kravene fra LO overleveres NHO. LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-leder Kristin Skogen Lund i midten av bildet. Foto: LO / Hege Nilsen Ahlquist.

Et tariffoppgjør er forhandlinger mellom arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner om revisjon av den gjeldende tariffavtalen. Gjennom tariffoppgjøret bestemmes i all hovedsak hva de forskjellige yrkesgruppene skal ha i lønn, arbeidstid, ferie og andre forhold som angår de ansattes rettigheter i arbeidsforholdet.

Start på oppgjøret

Illustrasjonen gir et oversiktsbilde over framdriften i et tariffoppgjør i privat sektor hvor Arbeidstvistloven ligger til grunn. Illustrasjonen involverer forhandlinger, påfølgende mekling og mulig streik. Statlig sektor vil ha en relativt lik framdrift, men her følges Tjenestetvistloven. Merk at framdriften i illustrasjonen på ethvert tidspunkt kan avsluttes hvis det oppnås enighet mellom partene.

For at tariffoppgjøret skal settes i gang må den gjeldende tariffavtalen sies opp. Både varighet av den gjeldende tariffavtalen og fristen for å si opp tariffavtalen er noe partene er blitt enige om ved forrige oppgjør, og følgelig står dette i tariffavtalen.

Tariffavtalens varighet

I Norge har det de siste tiårene vært vanlig at tariffavtalene har to års varighet. I tillegg har tariffavtalene normalt en bestemmelse om at det midtveis i avtaleperioden skal forhandles om justering av lønningene.

Det har gitt et mønster med hovedoppgjør (både lønnsjustering og endringer av øvrige bestemmelser) annethvert år (2016, 2018 og 2020) og mellomoppgjør (bare lønnsjusteringer) i årene mellom hovedoppgjørene (2017, 2019 og 2021).

Hovedoppgjørene foregår dermed i partallsår.

Utløpsdato

Utløpsdatoen er datoen når den gjeldende tariffavtalen utløper. Dersom tariffavtalen er sagt opp og det forhandles om en ny revidert avtale, befinner vi oss i et tariffoppgjør. Da kan man tidligst gå til streik når den gamle avtalen er utløpt og man i tillegg har fulgt spillereglene i arbeidstvistloven og hovedavtalen slik som skissert under.

Oppsigelse av avtalen

For tariffoppgjør gjelder strenge regler for oppsigelse av tariffavtaler. Dette er nedfelt i arbeidstvistloven for privat sektor, kommunesektoren og Spekter-området og tjenestetvistloven for statlig sektor.

Når tariffavtalen sies opp betyr det altså at det må forhandles om en ny tariffavtale, og det er disse forhandlingene som kalles tariffoppgjøret.

Hvis avtalen ikke blir sagt opp innen fristens utløp, gjelder den videre i ett år om gangen.

Prolongering

Hvis en overenskomst/tariffavtale ikke blir sagt opp innen fristen, blir den automatisk prolongert (forlenget) i ett år av gangen. Dette kalles prolongering.

Eksempel på tekst som angir varigheten for en tariffavtale:

"Denne overenskomst trer i kraft pr. 1. april 2012 og gjelder til 3l. mars 2014 og videre 1 - ett - år om gangen dersom den ikke av en av partene blir sagt opp skriftlig med 2 - to - måneders varsel."

Forberedelser for oppgjøret

Før partene går til forhandlinger med hverandre, gjør de sine forberedelser. For arbeidstakernes del blir forhandlingsopplegg og krav først diskutert i bedriftsklubber og fagforeninger før de går videre til forbundene og Landsorganisasjonen.

Økonomer, jurister og spesielle utvalg foretar utredninger som legges til grunn for de videre forberedelsene. Deretter blir kravene satt opp og lagt fram for arbeidsgiverne.

Generelle krav

Noen av kravene som settes fram ved tariffrevisjonen, vil gjelde alle avtalene. De kalles generelle krav. Slike generelle krav kan f.eks. være lønnstillegg for alle grupper som omfattes av avtalene, pensjon, krav om lavlønnstillegg, eller kortere arbeidstid.

Særkrav

Fagforbundene har gjerne krav i tillegg til de generelle kravene. De blir kalt spesielle krav eller særkrav.

Selve oppgjøret

Fra tariffoppgjøret 1985. Forhandlingene mellom LO og daværende N.A.F. (Norsk Arbeidsgiverforening). Foto: Britt Andreassen, fra «Alt om LO» (1985).

En tariffrevisjon kan foregå på fire forskjellige måter:

Forbundsvist oppgjør

Det kalles forbundsvist oppgjør når de enkelte fagforbundene selv forhandler med sine respektive motparter på arbeidsgiversiden, og tar stilling til forhandlingsresultatet.

Fagforbundene stiller da alle krav selv. Det blir ikke ført felles forhandlinger. I virkeligheten er det ikke én forhandling per forbund, det er én forhandling per tariffavtale. Denne oppgjørsformen benyttes i første rekke som betegnelse på tariffoppgjøret i privat sektor.

Innen offentlig sektor skjer det en permanent samordning av forhandlingene. I LO skjer samordningen gjennom LO Kommune og LO Stat. Dette er fellesorganer for alle LO-forbund med medlemmer innen kommunal- og statlig sektor.

For de andre hovedorganisasjonene har spørsmålet om samordnet eller forbundsvise oppgjør tradisjonelt hatt begrenset betydning. For eksempel har ikke Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) vedtektsmessig bakgrunn som LO har, til å kunne opptre samlet på vegne av sine forbund/foreninger i privat sektor.

Fellesoppgjør

Fellesoppgjør vil si at forhandlingene gjelder avtaler for flere forbund under ett og føres av fagforbundene i fellesskap under ledelse av LO. Det blir da holdt felles avstemming over resultatet av forhandlingene. Der staten er arbeidsgivermotpart, foregår oppgjørene alltid som fellesoppgjør.

Samordnet oppgjør

Samordnet oppgjør vil si at det blir ført fellesforhandlinger om en rekke generelle krav. Deretter forhandler hvert fagforbund med sin motpart på arbeidsgiversiden om fagforbundets særkrav. Som regel blir det holdt felles avstemming om forhandlingsresultatet.

Etter at rammeavtalen mellom LO og NHO er kommet i stand, blir det i et samordnet oppgjør ført forbundsvise forhandlinger om fordelingen av lønnsøkningene og om forbundenes særkrav.

Kombinert samordnet oppgjør

I et kombinert samordnet oppgjør er staten med som en tredje forhandlingspart og påtar seg plikter som del av løsningen. Lønnstilleggene blir da for eksempel sett i sammenheng med skatter og avgifter, eller andre tiltak. Det har opp gjennom historien for eksempel vært gitt skattekutt, subsidier eller prisgarantier for å sikre at lønnstakernes kjøpekraft utvikler seg som forutsatt ved forhandlingene/meklingen. Det har også blitt gitt statlige bidrag til sosiale ordninger, som avtalefestet pensjon (AFP) i 1990-årene og som ved pensjonsreformen i 2008.

Ny tariffavtale

Kartet gir et oversiktsbilde over forhandlingenes og meklingens gang under et tariffoppgjør.

En ny tariffavtale kan komme i stand på tre måter:

Forhandlinger

Forhandlinger er første fase i tariffoppgjøret. Partene kan komme fram til enighet under forhandlingene. Et anbefalt forslag til ny tariffavtale, et forhandlingsforslag, blir da sendt ut til avstemning blant medlemmene av de organisasjonene som har forhandlet. Blir forslaget vedtatt, begynner den nye avtalen å gjelde fra utløpet av den gamle. Blir forslaget forkastet, må partene forhandle videre, eller be om mekling. Partene kan også begjære brudd i forhandlingene, og man går da over i neste fase som er mekling. Et brudd betyr at arbeidstakersiden varsler kollektiv plassoppsigelse.

Mekling

Hvis forhandlingene er gått til mekling, kommer partene sammen hos Riksmekleren. Denne prøver få partene forlikte og setter fram et meklingsforslag.

Slikt forslag kan også settes fram uten at partene er enige. Partene bestemmer om de vil anbefale forslaget for medlemmene eller ikke. Så går det til avstemming. Blir forslaget forkastet, kan en prøve ny mekling, eller det blir åpen konflikt (streik, lockout).

Lønnsnemnd

Det er to typer lønnsnemnder, frivillig eller tvungen:

Tvungen lønnsnemnd

Tvungen lønnsnemnd er først og fremst brukt som et virkemiddel fra myndighetene for å hindre samfunnsskadelige konflikter. Regjeringen tar da initiativ til å bringe saken inn for en tvungen lønnsnemnd, og de får det til gjennom et lovvedtak i Stortinget. Myndighetene griper altså inn i en arbeidskonflikt og beslutter at tvisten skal avgjøres ved lønnsnemnd, normalt Rikslønnsnemnda.

Tvungen lønnsnemnd skjer hvis regjeringen vurderer at en streik eller lockout vil føre til fare for liv, helse eller sikkerhet eller truer helt vitale samfunnsinteresser.

Ikke bare norsk lov, men også internasjonale konvensjoner som verner organisasjonsfriheten og streikeretten, setter klare grenser for bruk av tvungen lønnsnemnd.

Bruk av lønnsnemnd er hjemlet i lov om lønnsnemnd i arbeidstvister.

Per 1. januar 2018 hadde arbeidskamper siden 1953 blitt stoppet av tvungen lønnsnemnd til sammen 119 ganger.

Frivillig lønnsnemnd

Partene i arbeidslivet kan også avtale frivillig lønnsnemnds. De kan avtale bruk av Rikslønnsnemnda eller sette sammen en egen nemnd for å løse en tvist.

Konsekvens av lønnsnemndas vedtak

En frivillig eller tvungen lønnsnemnd kan gjøre vedtak om innholdet i tariffavtalen. Et slikt vedtak kan det ikke holdes avstemning om. Lønnsnemndas vedtak er endelig og kan ikke overprøves.

Lokale forhandlinger

Når de sentrale forhandlingene om de landsdekkende tariffavtalene er avsluttet blir det på mange arbeidsplasser ført forhandlinger om krav som bedriftsklubben har satt fram. Først når disse forhandlingene er avsluttet, er det klart hvilke bestemmelser som vil gjelde om lønns- og arbeidsvilkår ved bedriften de neste to årene.

Fredsplikt

Når en tariffavtale er inngått, gjelder fredsplikten i avtaleperioden.

Litteratur

• Alt om LO. Utg. Tiden. 1985. Digital versjon på Nasjonalbiblioteket
  
• Frøland, Hans Otto: Korporativt kompromiss gjennom korporativ konsert. Utg. Historisk institutt, Universitetet i Trondheim, AVH. Trondheim. 1992. Digital versjon på Nasjonalbiblioteket
  
• Jakhelln, Henning: Lov om arbeidstvister. Utg. Karnov. Oslo. 1995. Digital versjon på Nasjonalbiblioteket
  
• Evju, Stein: Grunnleggende trekk i nordisk kollektiv arbeidsrett. Utg. S. Evju. Oslo. 1991. Digital versjon på Nasjonalbiblioteket
  
• Olberg, Dag: Medlemmer uten tariffavtale. Utg. Fafo. Oslo. 2001. Digital versjon på Nasjonalbiblioteket