Forskjell mellom versjoner av «Lavlønnstillegg»
| Linje 2: | Linje 2: | ||
==Eksempel på lavlønnstillegg== | ==Eksempel på lavlønnstillegg== | ||
| − | Hvis en lavlønnsgruppe faller under et avtalt nivå, for eksempel under 85 prosent av [[Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn|gjennomsnittlig industriarbeiderlønn]], utløses lavlønnstillegget. I Norge har vi stort sammenfall mellom kvinnerike overenskomstområder og lavlønn. | + | Hvis en lavlønnsgruppe faller under et avtalt nivå, for eksempel under 85 prosent av [[Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn|gjennomsnittlig industriarbeiderlønn]], utløses lavlønnstillegget. I Norge har vi hatt stort sammenfall mellom kvinnerike overenskomstområder og lavlønn. |
==Kort historikk== | ==Kort historikk== | ||
Revisjonen fra 28. aug. 2020 kl. 10:22
Lavlønnstillegg er særskilte tillegg til grupper av arbeidstakere som har et lønnsnivå under en bestemt andel av gjennomsnittslønnen i et normområde (for eksempel gjennomsnittlig lønn for industriarbeidere).
Innhold
Eksempel på lavlønnstillegg
Hvis en lavlønnsgruppe faller under et avtalt nivå, for eksempel under 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, utløses lavlønnstillegget. I Norge har vi hatt stort sammenfall mellom kvinnerike overenskomstområder og lavlønn.
Kort historikk
Siden 1990 har det ofte både ved hovedoppgjør og mellomoppgjør oppgjør blitt gitt egne lavlønnstillegg innen LO/NHO-området. Tilleggene har variert i størrelse og utforming, og det finnes ulike modeller for lavlønnstillegg. Ved de samordnede tariffoppgjørene og alle mellomoppgjørene har det vært gjennomført felles lavlønnsmodeller for alle oppgjørene. I de senere år har90% av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn vært brukt som lavlønnsgrense.
Ulike lavlønnsmodeller
Ved de forbundsvise oppgjørene har det vært ulike lavlønnsmodeller innen de ulike overenskomstområdene.
