Forskjell mellom versjoner av «Lavlønnstillegg»
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Siden 1990 har det ofte både ved [[Hovedoppgjør|hoved-]] og [[Mellomoppgjør|mellomoppgjør]] blitt gitt egne lavlønnstillegg. Tilleggene har variert i størrelse og utforming, og med ulike modeller for lavlønnstillegg. Ved de samordnede hovedoppgjørene og alle mellomoppgjørene har det vært gjennomført felles lavlønnsmodeller for alle oppgjørene. | Siden 1990 har det ofte både ved [[Hovedoppgjør|hoved-]] og [[Mellomoppgjør|mellomoppgjør]] blitt gitt egne lavlønnstillegg. Tilleggene har variert i størrelse og utforming, og med ulike modeller for lavlønnstillegg. Ved de samordnede hovedoppgjørene og alle mellomoppgjørene har det vært gjennomført felles lavlønnsmodeller for alle oppgjørene. | ||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
Ved de [[Forbundsvist oppgjør|forbundsvise oppgjørene]] har det vært ulike lavlønnsmodeller innen de ulike overenskomstområdene. | Ved de [[Forbundsvist oppgjør|forbundsvise oppgjørene]] har det vært ulike lavlønnsmodeller innen de ulike overenskomstområdene. | ||
Revisjonen fra 28. aug. 2020 kl. 10:25
Lavlønnstillegg er særskilte tillegg til grupper av arbeidstakere som har et lønnsnivå under en bestemt andel av gjennomsnittslønnen i et normområde (for eksempel gjennomsnittlig lønn for industriarbeidere).
Eksempel på lavlønnstillegg
Hvis en lavlønnsgruppe faller under et avtalt nivå, for eksempel under 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, utløses lavlønnstillegget. I Norge har vi hatt stort sammenfall mellom kvinnerike overenskomstområder og lavlønn.
Kort historikk
Siden 1990 har det ofte både ved hoved- og mellomoppgjør blitt gitt egne lavlønnstillegg. Tilleggene har variert i størrelse og utforming, og med ulike modeller for lavlønnstillegg. Ved de samordnede hovedoppgjørene og alle mellomoppgjørene har det vært gjennomført felles lavlønnsmodeller for alle oppgjørene.
Ved de forbundsvise oppgjørene har det vært ulike lavlønnsmodeller innen de ulike overenskomstområdene.
