Forskjell mellom versjoner av «Hovedorganisasjon»
| Linje 2: | Linje 2: | ||
==Innledning== | ==Innledning== | ||
| − | På [[Arbeidstaker|arbeidstakersiden]] slår fagforbundene seg gjerne sammen i en hovedorganisasjon (for eksempel LO, [[YS]], [[Unio]], [[Akademikerne]]) for å oppnå større samlet gjennomslagskraft. Som oftest | + | På [[Arbeidstaker|arbeidstakersiden]] slår fagforbundene seg gjerne sammen i en hovedorganisasjon (for eksempel LO, [[YS]], [[Unio]], [[Akademikerne]]) for å oppnå større samlet gjennomslagskraft. Som oftest omfatter [[Hovedavtalene|hovedavtalene]] det samme området som en hovedorganisasjon, mens [[Overenskomst|overenskomsten]] omfatter medlemmene i det enkelte yrkesområde innen fagforbundet. |
På [[Arbeidsgiversiden|arbeidsgiversiden]] gjelder dette særlig landsforeninger med medlemskap i NHO. | På [[Arbeidsgiversiden|arbeidsgiversiden]] gjelder dette særlig landsforeninger med medlemskap i NHO. | ||
Revisjonen fra 28. aug. 2020 kl. 23:08
En hovedorganisasjon (også omtalt som hovedsammenslutning) er i arbeidslivet en sentral organisasjon bestående av flere fagforbund, foreninger eller landsforeninger.
Innhold
Innledning
På arbeidstakersiden slår fagforbundene seg gjerne sammen i en hovedorganisasjon (for eksempel LO, YS, Unio, Akademikerne) for å oppnå større samlet gjennomslagskraft. Som oftest omfatter hovedavtalene det samme området som en hovedorganisasjon, mens overenskomsten omfatter medlemmene i det enkelte yrkesområde innen fagforbundet.
På arbeidsgiversiden gjelder dette særlig landsforeninger med medlemskap i NHO.
Formelt og reelt
Selv om det formelle kriteriet for å regnes som en hovedorganisasjon/hovedsammenslutning er at organisasjonen består av tilsluttede fag/landsforeninger, teller nok realitetene mer. For eksempel regnes både Spekter og KS som hovedorganisasjoner, selv om de ikke har tilsluttede landsforeninger.
På arbeidstakersiden
I Norge har vi 4 hovedorganisasjoner på arbeidstakersiden: LO, YS, Unio og Akademikerne:
- Landsorganisasjonen i Norge (LO)
- Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
- Unio
- Akademikerne
I tillegg fungerer NITO som en hovedsammenslutning i tariff- og hovedavtalespørsmål.
På arbeidsgiversiden
På arbeidsgiversiden er NHO, Virke, Finans Norge hovedorganisasjoner:
I tillegg kommer KS og Spekter i offentlig sektor.
Lovens krav
Tjenestetvistloven, som gjelder i statssektoren, stiller disse kravene til en hovedsammenslutning: Den må ha minst fem medlemsorganisasjoner og representere minst 20 000 medlemmer, eller ha minst tre medlemsorganisasjoner med til sammen 40 000 medlemmer. [1]
I de øvrige tariffområdene finnes det ingen slike formelle krav til størrelse og representativitet for hovedsammenslutninger.
Staten
I statlig sektor er det ingen hovedorganisasjon på arbeidsgiversiden. Hovedorganisasjonene fra arbeidstakerne forhandler med staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Fotnoter
- ↑ Hovedsammenslutning av tjenestemannsorganisasjoner og yrkesorganisasjoner har forhandlingsrett såfremt: Lov om offentlige tjenestetvister [tjenestetvistloven] § 3
Eksterne lenker
- Store norske leksikon: Hovedorganisasjon (Lest: 28.08.2020)
