Forskjell mellom versjoner av «Tariffavtale»
| Linje 42: | Linje 42: | ||
<references /> | <references /> | ||
| + | {{Partene i arbeidslivet}} | ||
[[Kategori:Alle]] | [[Kategori:Alle]] | ||
[[Kategori:Tariffoppgjør]] | [[Kategori:Tariffoppgjør]] | ||
[[Kategori:Ord og uttrykk]] | [[Kategori:Ord og uttrykk]] | ||
Revisjonen fra 19. mar. 2022 kl. 21:24
En tariffavtale er en kollektiv regulering av lønns- og arbeidsvilkår eller andre arbeidsforhold, som inngås mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverorganisasjon. [1]
Det vanlige i Norge er at tariffavtalen gjelder for to år om gangen, men partene står fritt til å avtale noe annet.
Innhold
Partene i en tariffavtale
Partene i en tariffavtale er alltid arbeidstakere (gjennom en fagforening) på den ene side og arbeidsgiver (en eller flere) på den annen side. Er en av partene del av en hovedsammenslutning, vil de falle inn under begrepet «partene i arbeidslivet».
Hvem som ut fra dette er parter i tariffavtalen varierer. Det kan være variasjon mellom nivåer i de ulike sektorene, f.eks. mellom arbeidstakernes hovedorganisasjoner og en arbeidsgiverforening, eller variasjon mellom et fagforbund og en arbeidsgiverorganisasjon på bransjenivå, eller mellom bedriftsledelsen og forbundenes tillitsvalgte.
Det viktigste her er at partene er representative for det området de inngår tariffavtale om.
Hvem tariffavtalen binder
En tariffavtale er bindende for avtalens parter og deres medlemmer.
Tariffavtalens varighet og omfang
Tariffavtalene kan når som helst revideres dersom partene er enige om det.[2] Siden partene eier sin egen tariffavtale, kan man si at de ved enighet om innholdet har et tolkningsmonopol over tariffavtalen. Det vanlige er imidlertid at partene har forskjellige interesser og at tariffavtalene dermed reforhandles etter en bestemt plan som følger utløpstiden for avtalene.
Tariffoppgjør
Når tariffavtalen sies opp for å reforhandles, innleder dette et tariffoppgjør.
Hva en tariffavtale regulerer
Hva som reguleres i en tariffavtale varierer og alt i alt er det noe partene må bli enige om. I tillegg til lønn, kan tariffavtalene også regulere bestemmelser om forhold som sosiale rettigheter, pensjon for de som har dette avtalefestet, arbeidstidsspørsmål, oppsigelsesfrister, samt medbestemmelse og permittering.
Det vanlige er at arbeidsmiljøloven utgjør et «gulv» for tariffavtalen. Man kan aldri avtale dårligere enn arbeidsmiljøloven eller andre lover. Partene har ut over dette frihet til å avtale hva de vil ut over lovens minstekrav. Når partene er enige om hva tariffavtalen betyr innenfor sitt område, blir dette dermed regelen.
Uenighet om tariffavtalen Om partene er uenige om tariffavtalens innhold, vil dette enten sees på som er rettstvist eller interessetvist.
Tariffavtalens del 1
Del I i en tariffavtale består som regel av hovedavtalen.
Tariffavtalens del 2
Tariffavtalenes del II består som regel av overenskomsten og de særavtaler som er knyttet til denne.
Historie
Den første tariffavtale i Norge ble opprettet i 1873, og den første landsdekkende tariffavtalen ble inngått i 1907. [3]
Lenker
Grytli, Tori: Norges største tariffavtaler. Utg. Forskningsstiftelsen Fafo. Oslo. 1998. Digital versjon på Nasjonalbiblioteket
Fotnoter
| Part [ Frontfag ] |
Hovedorganisasjon | Tilsluttede forbund, foreninger, landsforeninger eller andre parter med hovedavtale | ||
|---|---|---|---|---|
| Arbeidstakerside [ Frontfag: Fellesforbundet ] |
Landsorganisasjonen i Norge (LO) | |||
| Unio |
| |||
| Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) |
| |||
| Akademikerne |
| |||
| Arbeidsgiverside [ Frontfag: Norsk Industri ] |
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) |
| ||
| Hovedorganisasjonen Virke | Har ikke tilsluttede landsforeninger. | |||
| Arbeidsgiverforeningen Spekter | Har ikke tilsluttede landsforeninger. | |||
| Kommunesektorens organisasjon (KS) | Har ikke tilsluttede landsforeninger. |
