Forskjell mellom versjoner av «Styringsrett»

Fra Alt om LO
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 3: Linje 3:
  
 
==Betydning==
 
==Betydning==
[[Fil:Arbeidsgivers styringsrett.png|miniatyr|venstre|Arbeidsgivers styringsrett. I utgangspunktet eier arbeidsgiver arbeidsplassen og har dermed rett til ensidig å ta alle avgjørelser, med virkning som binder dermed også binder arbeidstakerne. I realiteten begrenses den imidlertid av lover, avtaler og rettspraksis.]]
+
[[Fil:Arbeidsgivers styringsrett.png|miniatyr|venstre|Arbeidsgivers styringsrett. I utgangspunktet eier arbeidsgiver arbeidsplassen og har dermed rett til ensidig å ta alle avgjørelser, med virkning som dermed også binder arbeidstakerne. I realiteten begrenses den imidlertid av lover, avtaler og rettspraksis.]]
 
Siden arbeidsgiver eier både arbeidsplassen og arbeidet har arbeidsgiver i utgangspunktet rett til ensidig å ta avgjørelser med virkning som binder sin arbeidsplass og dermed også binder arbeidstakerne.
 
Siden arbeidsgiver eier både arbeidsplassen og arbeidet har arbeidsgiver i utgangspunktet rett til ensidig å ta avgjørelser med virkning som binder sin arbeidsplass og dermed også binder arbeidstakerne.
  
Men dette er i realiteten bare i utgangspunktet.  
+
Men dette er i realiteten bare i utgangspunktet.
  
 
==Begrensninger==
 
==Begrensninger==

Revisjonen fra 6. apr. 2022 kl. 13:45

Alt om LO > Tariffoppgjør > Ord og uttrykk > Styringsrett Del artikkel:  |  1200px-Twitter hvit transparent.png  |  Facebook hvit transparent.png

Styringsrett betyr i arbeidslivet arbeidsgivers rett til å lede, fordele og kontrollere arbeidet, og retten til å ansette og si opp arbeidstakere.

Betydning

Arbeidsgivers styringsrett. I utgangspunktet eier arbeidsgiver arbeidsplassen og har dermed rett til ensidig å ta alle avgjørelser, med virkning som dermed også binder arbeidstakerne. I realiteten begrenses den imidlertid av lover, avtaler og rettspraksis.

Siden arbeidsgiver eier både arbeidsplassen og arbeidet har arbeidsgiver i utgangspunktet rett til ensidig å ta avgjørelser med virkning som binder sin arbeidsplass og dermed også binder arbeidstakerne.

Men dette er i realiteten bare i utgangspunktet.

Begrensninger

I praksis er ikke styringsretten så ubegrenset. Styringsretten begrenses i vårt samfunn av lover, rettspraksis, avtaler, sedvane og demokratisering i arbeidslivet generelt.

Lover

Når det gjelder lover, begrenses styringsretten blant annet av arbeidsmiljøloven, ferieloven, likestillingsloven og folketrygdloven.

Offentlig forvaltning

I offentlig forvaltning begrenses den i tillegg av tjenestemannsloven, kommuneloven, aldersgrenseloven, pensjonsloven, offentlighetsloven og forvaltningsloven.

Avtaler

Avtaler som begrenser styringsretten, kan være hovedavtaler, kollektive tariffavtaler og individuelle arbeidsavtaler.

Rettspraksis

I nyere rettspraksis har Høyesterett slått fast at styringsretten også begrenses av allmenne saklighetsnormer. Høyesterett har blant annet sagtat : "utøvelse av arbeidsgivers styringsrett stiller visse krav til saksbehandlingen, det må foreligge et forsvarlig grunnlag for avgjørelsen, som ikke må være vilkårlig, eller basert på utenforliggende hensyn." [1]

Styringsretten – en «restkompetanse»

På grunn av disse begrensningene karakteriseres styringsretten noen ganger som en "restkompetanse", det vil si at arbeidsgiver har rett til å lede, organisere, fordele og kontrollere arbeidet innenfor de begrensninger som følger av lov, avtale og alminnelige saklighetsnormer.

Referanser

  1. Høyesterett i Rt 2001 s. 418 (Kårstø) Kilde

Litteratur

Lenker