Forskjell mellom versjoner av «Bevegelige helligdager»
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Linje 6: | Linje 6: | ||
==Lovregulert== | ==Lovregulert== | ||
| − | Det er kun to av disse dagene, 1. og 17. mai, hvor det er lovregulert at du har krav på lønn hvis bedriften/virksomheten holder stengt, forutsatt at disse dagene ville vært arbeidsdager for den enkelte dersom bedriften ikke hadde holdt stengt. | + | Det er kun to av disse dagene, 1. og 17. mai, hvor det er lovregulert at du har krav på lønn hvis bedriften/virksomheten holder stengt, forutsatt at disse dagene ville vært arbeidsdager for den enkelte dersom bedriften ikke hadde holdt stengt. Dette er regulert i en særskilt lov, Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager. [[Tariffavtale|Tariffavtalene]] har særskilte regler om betaling for arbeid på disse dagene. |
| − | |||
| − | Dette er regulert i en særskilt lov, Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager. [[Tariffavtale|Tariffavtalene]] har særskilte regler om betaling for arbeid på disse dagene. | ||
==Lenker== | ==Lenker== | ||
Nåværende revisjon fra 23. apr. 2022 kl. 20:02
| Alt om LO > LO og samfunnet > Ord og uttrykk > Bevegelige helligdager | Del artikkel: |  | 
|
Bevegelige helligdager er hellig- og høytidsdager som kommer på ulike tidspunkter fra år til år og/eller som noen år faller på hverdager og andre ganger på søndag.
Eksempler
Eksempler er nyttårsdagen, 1. og 2. juledag, helligdagene i påsken og pinsen, Kristi Himmelfarts dag, 1. mai og 17. mai.
Lovregulert
Det er kun to av disse dagene, 1. og 17. mai, hvor det er lovregulert at du har krav på lønn hvis bedriften/virksomheten holder stengt, forutsatt at disse dagene ville vært arbeidsdager for den enkelte dersom bedriften ikke hadde holdt stengt. Dette er regulert i en særskilt lov, Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager. Tariffavtalene har særskilte regler om betaling for arbeid på disse dagene.
