Forskjell mellom versjoner av «Arbeidstvistloven»
| Linje 13: | Linje 13: | ||
''Rettstvister'' har med tolkning/forståelse av en inngått overenskomst/tariffavtale å gjøre. Det kan handle om en tariffavtales gyldighet, forståelse, eller andre krav som bygger på hva som står i en inngått tariffavtale. I en rettstvist er motpartene alltid en fagforening på den ene side og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening på den annen side. | ''Rettstvister'' har med tolkning/forståelse av en inngått overenskomst/tariffavtale å gjøre. Det kan handle om en tariffavtales gyldighet, forståelse, eller andre krav som bygger på hva som står i en inngått tariffavtale. I en rettstvist er motpartene alltid en fagforening på den ene side og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening på den annen side. | ||
| − | Rettstvister må løses med rettslige midler, i Arbeidsretten eller ved voldgift. [[Fredsplikt|Fredsplikten]] gjelder, så man kan ikke benytte streik, lockout eller annen arbeidskamp. | + | Rettstvister må løses med rettslige midler, i Arbeidsretten eller ved voldgift. [[Fredsplikt|Fredsplikten]] gjelder, så man kan ikke benytte streik, lockout eller annen [[Arbeidskamp|arbeidskamp]]. |
===== Virkning av avgjørelse ===== | ===== Virkning av avgjørelse ===== | ||
Nåværende revisjon fra 22. apr. 2022 kl. 18:44
| Alt om LO > Historie > Tariffoppgjør > Partene i arbeidslivet > Ord og uttrykk > Arbeidstvistloven | Del artikkel: |  | 
|
Arbeidstvistloven regulerer behandling av tvister mellom partene i arbeidslivet.
Innhold
Om loven
Arbeidstvistloven ble første gang vedtatt 5. mai 1927, og er endret en rekke ganger. Gjennom arbeidstvistloven er institusjoner som Arbeidsretten og Riksmekleren etablert. Loven gir regler for saksgang og hvem som er representanter på de ulike trinnene i saksbehandlingen. Den nedlegger forbud mot streik under tariffoppgjør før mekling har skjedd (fredsplikt), og prosedyrer og tidsfrister for gjennomføring av meklingen.
Hvor loven gjelder
Arbeidstvistloven (Lov om arbeidstvister) gjelder for privat sektor, kommunesektoren og Spekterområdet. Tjenestetvistloven (Lov om offentlige tjenestetvister) gjelder for statlig sektor.
Typer tvister
Rettstvister
Rettstvister har med tolkning/forståelse av en inngått overenskomst/tariffavtale å gjøre. Det kan handle om en tariffavtales gyldighet, forståelse, eller andre krav som bygger på hva som står i en inngått tariffavtale. I en rettstvist er motpartene alltid en fagforening på den ene side og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening på den annen side.
Rettstvister må løses med rettslige midler, i Arbeidsretten eller ved voldgift. Fredsplikten gjelder, så man kan ikke benytte streik, lockout eller annen arbeidskamp.
Virkning av avgjørelse
Når Arbeidsretten fatter avgjørelse i en rettstvist kan den ikke ankes. [1]
Det ligger i dette at partenes neste mulighet for å løse en fortsatt uenighet er å endre ordlyden i tariffavtalen, i tilfelle vil dette bli løst som en interessetvist.
Interessetvister
Interessetvister gjelder opprettelse eller fornyelse/revisjon av eksisterende tariffavtale, eller som skal avløse en tidligere tariffavtale.
En interessetvist i arbeidslivet er dermed uenighet om lønns- og arbeidsvilkår.
Under interessetvister er det adgang til streik, lockout og annen arbeidskamp på de vilkår som fremgår av arbeidstvistloven og tjenestetvistloven. Interessetvister kan dermed ikke bringes inn for Arbeidsretten, men må avgjøres mellom partene gjennom å opprette eller revidere en tariffavtale. Arbeidsretten kan likevel treffe avgjørelse i saker om påstått tariffstridig eller ulovlig arbeidskamp.
Lenker
Fotnoter
- ↑ § 59.Virkningen av rettens avgjørelser. Rettsmidler Lovdata: Lov om arbeidstvister (arbeidstvistloven)
