Forskjell mellom versjoner av «Mellomoppgjør»
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Når skjer mellomoppgjøret? == | == Når skjer mellomoppgjøret? == | ||
| − | I Norge har det vært vanlig siden 1960-årene å ha hovedoppgjør hvert partallsår og mellomoppgjør hvert oddetallsår. Det var derfor hovedoppgjør i 2018, 2022, 2022 osv og mellomoppgjør i 2019, 2021, 2023, osv. Se [[Tariffoppgjør|tariffoppgjør]]. | + | I Norge har det vært vanlig siden 1960-årene å ha hovedoppgjør hvert partallsår og mellomoppgjør hvert oddetallsår. Det var derfor hovedoppgjør i 2018, 2022, 2022 osv og mellomoppgjør i 2019, 2021, 2023, osv. |
| + | |||
| + | Se [[Tariffoppgjør|tariffoppgjør]]. | ||
[[Kategori:Alle]] | [[Kategori:Alle]] | ||
Revisjonen fra 22. apr. 2022 kl. 21:35
| Alt om LO > Tariffoppgjør > Partene i arbeidslivet > Ord og uttrykk > Mellomoppgjør | Del artikkel: |  | 
|
Mellomoppgjør er forhandlinger om lønnsregulering for annet avtaleår i en toårig tariffperiode mellom partene i arbeidslivet. Partene har under disse forhandlingene rett til å begjære brudd, gå til mekling og bruke Arbeidskamp, men dette er det uvanlig at de benytter seg av i et mellomoppgjør.
Hva forhandles i mellomoppgjøret?
Det forhandles kun om lønnsregulering. Dette i motsetning til hovedoppgjør hvor man forhandler om både lønnsregulering og regulering av alle andre bestemmelser i tariffavtalene.
Hvorfor forhandles det slik?
Ved hovedoppgjørene blir det inntatt i protokollene at man før utløp av første avtaleår, skal forhandle om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Disse lønnsreguleringene skjer i forhold til pris- og lønnsutviklingen det første avtaleåret og den økonomiske situasjonen og utsiktene for det andre avtaleåret.
Når skjer mellomoppgjøret?
I Norge har det vært vanlig siden 1960-årene å ha hovedoppgjør hvert partallsår og mellomoppgjør hvert oddetallsår. Det var derfor hovedoppgjør i 2018, 2022, 2022 osv og mellomoppgjør i 2019, 2021, 2023, osv.
Se tariffoppgjør.
