Forskjell mellom versjoner av «Streikebryter»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Streikebryter''' er en betegnelse på en person som under en streik ikke vil ta del i streiken eller utfører arbeid eller ansvarsoppgaver som skulle vært utført av de som streiker. Streikebrytere blir brukt av arbeidsgivere for å holde bedriften i gang under streiken, eller vanskeliggjøre streikearbeidet. | '''Streikebryter''' er en betegnelse på en person som under en streik ikke vil ta del i streiken eller utfører arbeid eller ansvarsoppgaver som skulle vært utført av de som streiker. Streikebrytere blir brukt av arbeidsgivere for å holde bedriften i gang under streiken, eller vanskeliggjøre streikearbeidet. | ||
| − | == Streikeplikt for organiserte == | + | ==Streikeplikt for organiserte== |
Under en streik er det streikeplikt for de som er tatt ut i streik. Under en streik kan ikke arbeidsgiver la andre arbeidstakere overta arbeid eller ansvarsoppgaver som skulle vært utført av de som er tatt ut i streik. | Under en streik er det streikeplikt for de som er tatt ut i streik. Under en streik kan ikke arbeidsgiver la andre arbeidstakere overta arbeid eller ansvarsoppgaver som skulle vært utført av de som er tatt ut i streik. | ||
| − | == Ikke ulovlig == | + | ==Ikke ulovlig== |
Streikebryteri er ikke ulovlig, men blir betegnet som svært illojalt og umoralsk. Å opptre som streikebryter er en av de alvorligste forseelser en arbeidstaker kan gjøre mot en solidarisk opptreden i fagbevegelsen. | Streikebryteri er ikke ulovlig, men blir betegnet som svært illojalt og umoralsk. Å opptre som streikebryter er en av de alvorligste forseelser en arbeidstaker kan gjøre mot en solidarisk opptreden i fagbevegelsen. | ||
| − | == | + | ==Histori == |
Det mest kjente eksemplet på streikebryteri i Norge er fra [[Menstad-slaget]] under storlockouten i 1931. Det endte med at regjeringen satte inn soldater og statspoliti for å beskytte streikebryterne mot rasende arbeidere. | Det mest kjente eksemplet på streikebryteri i Norge er fra [[Menstad-slaget]] under storlockouten i 1931. Det endte med at regjeringen satte inn soldater og statspoliti for å beskytte streikebryterne mot rasende arbeidere. | ||
Revisjonen fra 13. jun. 2020 kl. 00:36
Streikebryter er en betegnelse på en person som under en streik ikke vil ta del i streiken eller utfører arbeid eller ansvarsoppgaver som skulle vært utført av de som streiker. Streikebrytere blir brukt av arbeidsgivere for å holde bedriften i gang under streiken, eller vanskeliggjøre streikearbeidet.
Streikeplikt for organiserte
Under en streik er det streikeplikt for de som er tatt ut i streik. Under en streik kan ikke arbeidsgiver la andre arbeidstakere overta arbeid eller ansvarsoppgaver som skulle vært utført av de som er tatt ut i streik.
Ikke ulovlig
Streikebryteri er ikke ulovlig, men blir betegnet som svært illojalt og umoralsk. Å opptre som streikebryter er en av de alvorligste forseelser en arbeidstaker kan gjøre mot en solidarisk opptreden i fagbevegelsen.
Histori
Det mest kjente eksemplet på streikebryteri i Norge er fra Menstad-slaget under storlockouten i 1931. Det endte med at regjeringen satte inn soldater og statspoliti for å beskytte streikebryterne mot rasende arbeidere.
