Forskjell mellom versjoner av «Fagforening»
| Linje 14: | Linje 14: | ||
===LOs rolle som «fagforening»=== | ===LOs rolle som «fagforening»=== | ||
| − | LO (og arbeidsgiverne) har på | + | LO (og arbeidsgiverne) har på gjennom [[Hovedavtalene|Hovedavtalen]] og sine tariffavtaler avtalt det slik at LO og forbundene til enhver tid opptrer som én «fagforening», i tråd med Arbeidstvistloven. Slik sikres fra LOs side maksimal slagkraft på vegne av medlemmene foran tariffoppgjørene. |
| − | Medlemmene kan videre gjennom sine forbund selv velge hvilken styrke de ønsker å trekke veksler på ut fra viktigheten og innretningen på kravene. | + | Medlemmene kan videre gjennom sine forbund selv velge hvilken styrke de ønsker å trekke veksler på ut fra viktigheten og innretningen på kravene. De vanligste formene for tariffoppgjør er [[Forbundsvist oppgjør|forbundsvist]], [[Samordnet oppgjør|samordnet]] eller [[Kombinert oppgjør|kombinert]] oppgjør. |
==Parter i tariffavtalen== | ==Parter i tariffavtalen== | ||
Revisjonen fra 9. jul. 2020 kl. 00:51
En fagforening er ifølge loven enhver sammenslutning av arbeidstakere eller av arbeidstakeres foreninger som har til formål å vareta arbeidstakernes interesser overfor deres arbeidsgivere. [1]
Innhold
Fagforeningers rolle etter loven
Fagforeninger kan etter loven fremme krav overfor sin arbeidsgivermotpart (som kan være en enkeltarbeidsgiver eller en arbeidsgiverforening) om forhandlinger om opprettelse av tariffavtale, og som kan bli part i tariffavtaler.
Etter loven kan en fagforening føre tarifforhandlinger på vegne av medlemmene. Arbeidstvistloven bruker betegnelsen fagforening om alt fra store, landsomfattende hovedorganisasjoner som LO, til små husforeninger.
Fagforening i LO
I LO er som oftest en fagforening en sammenslutning av klubber innenfor samme fagforbund som dekker et geografisk område. En fagforening kan også gå under betegnelse «avdeling», «region», «distrikt», m.m.
I LO skal alle krav om opprettelse av tariffavtale først godkjennes av sekretariatet. Fagforeningene i LO fremmer dermed sine krav om nye tariffavtaler gjennom forbundene og LOs Organisasjon.
På den måten sikres det at hele LO alltid står samlet bak kravet om en ny tariffavtale. Foran tariffoppgjørene sikres likeledes samordning og koordinering av kravene foran tariffoppgjøret, før tariffavtalene sies opp.
LOs rolle som «fagforening»
LO (og arbeidsgiverne) har på gjennom Hovedavtalen og sine tariffavtaler avtalt det slik at LO og forbundene til enhver tid opptrer som én «fagforening», i tråd med Arbeidstvistloven. Slik sikres fra LOs side maksimal slagkraft på vegne av medlemmene foran tariffoppgjørene.
Medlemmene kan videre gjennom sine forbund selv velge hvilken styrke de ønsker å trekke veksler på ut fra viktigheten og innretningen på kravene. De vanligste formene for tariffoppgjør er forbundsvist, samordnet eller kombinert oppgjør.
Parter i tariffavtalen
LO er part i alle tariffavtaler som opprettes av LOs forbund.
Lenker
Lov om arbeidstvister (arbeidstvistloven)
