Forskjell mellom versjoner av «Fredsplikt»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| + | [[Fil:Framdrift forhandlinger og mekling - privat sektor.png|miniatyr|Illustrasjonen gir et oversiktsbilde over framdriften i et tariffoppgjør i privat sektor hvor Arbeidstvistloven ligger til grunn. Illustrasjonen involverer forhandlinger, påfølgende mekling og mulig streik. Statlig sektor vil ha en relativt lik framdrift, men her følges [[Tjenestetvistloven]]. Merk at framdriften i illustrasjonen på ethvert tidspunkt kan avsluttes hvis det oppnås enighet mellom [[:Kategori:Partene i arbeidslivet|partene]].]] | ||
| + | |||
'''Fredsplikten''' betyr at det ikke lov å streike eller anvende andre virkemidler i en [[Arbeidskamp|arbeidskamp]]. | '''Fredsplikten''' betyr at det ikke lov å streike eller anvende andre virkemidler i en [[Arbeidskamp|arbeidskamp]]. | ||
Revisjonen fra 22. mar. 2021 kl. 19:45
Fredsplikten betyr at det ikke lov å streike eller anvende andre virkemidler i en arbeidskamp.
Fredsplikten er regulert i arbeidstvistloven, tjenestetvistloven og hovedavtalene. Lovverket forbyr bruk av arbeidskamp for å løse rettstvister. Slike tvister skal løses gjennom forhandling eller om nødvendig i arbeidsretten.
Forbud mot arbeidskamp
Lovverket forbyr bruk av arbeidskamp for å løse spørsmål som er regulert i tariffavtale.
Hovedavtalene utvider fredsplikten ved å forby arbeidskamp i tariffperioden, slik at arbeidskamp bare kan anvendes lovlig i forbindelse med opprettelse eller revisjon av tariffavtale.
I praksis vil det si at det kun er tillatt å bruke arbeidskamp i forbindelse med tariffrevisjon eller ved krav om opprettelse av tariffavtale.
Politisk streik er unntatt
Politiske demonstrasjonsstreiker og sympatiaksjoner omfattes ikke av fredsplikten, fordi formålet med en slik streik/aksjon gjelder forhold som ligger utenfor tariffavtalens ramme.
