Forskjell mellom versjoner av «Lavlønnstillegg»
| Linje 2: | Linje 2: | ||
==Eksempel på lavlønnstillegg== | ==Eksempel på lavlønnstillegg== | ||
| − | Hvis en lavlønnsgruppe faller under et avtalt nivå, for eksempel under 85 prosent av [[Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn|gjennomsnittlig industriarbeiderlønn]], utløses lavlønnstillegget. I Norge har vi hatt stort sammenfall mellom kvinnerike overenskomstområder og lavlønn. | + | Hvis en lavlønnsgruppe faller under et avtalt nivå, for eksempel under 85 prosent av [[Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn|gjennomsnittlig industriarbeiderlønn]], utløses lavlønnstillegget. |
| + | |||
| + | I Norge har vi hatt stort sammenfall mellom kvinnerike overenskomstområder og lavlønn. Ca. 80% prosent av alle lavlønte er kvinner, og lavlønnstillegg er derfor et viktig virkemiddel med tanke på likelønn. | ||
==Kort historikk== | ==Kort historikk== | ||
Revisjonen fra 22. mar. 2021 kl. 20:53
Lavlønnstillegg er særskilte tillegg til grupper av arbeidstakere som har et lønnsnivå under en bestemt andel av gjennomsnittslønnen i et normområde (for eksempel gjennomsnittlig lønn for industriarbeidere).
Eksempel på lavlønnstillegg
Hvis en lavlønnsgruppe faller under et avtalt nivå, for eksempel under 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, utløses lavlønnstillegget.
I Norge har vi hatt stort sammenfall mellom kvinnerike overenskomstområder og lavlønn. Ca. 80% prosent av alle lavlønte er kvinner, og lavlønnstillegg er derfor et viktig virkemiddel med tanke på likelønn.
Kort historikk
Siden 1990 har det ofte både ved hoved- og mellomoppgjør blitt gitt egne lavlønnstillegg. Tilleggene har variert i størrelse og utforming, og med ulike modeller for lavlønnstillegg. Ved de samordnede hovedoppgjørene og alle mellomoppgjørene har det vært gjennomført felles lavlønnsmodeller for alle oppgjørene.
Ved de forbundsvise oppgjørene har det vært ulike lavlønnsmodeller innen de ulike overenskomstområdene.
