Forskjell mellom versjoner av «Hovedavtalene»
Linje 1: | Linje 1: | ||
+ | {{Kategoristi|Historie|Partene i arbeidslivet|Tariffoppgjør|Ord og uttrykk}} | ||
'''Hovedavtalene''' tar for seg de grunnleggende spilleregler i arbeidslivet, og er derfor alltid første del av alle [[Tariffavtale|tariffavtaler]] som opprettes mellom de organisasjoner som hovedavtalen omfatter. Den er alltid del av tariffavtaler mellom [[:Kategori:Partene i arbeidslivet|partene i arbeidslivet]]. | '''Hovedavtalene''' tar for seg de grunnleggende spilleregler i arbeidslivet, og er derfor alltid første del av alle [[Tariffavtale|tariffavtaler]] som opprettes mellom de organisasjoner som hovedavtalen omfatter. Den er alltid del av tariffavtaler mellom [[:Kategori:Partene i arbeidslivet|partene i arbeidslivet]]. | ||
Linje 28: | Linje 29: | ||
{{Partene i arbeidslivet}} | {{Partene i arbeidslivet}} | ||
[[Kategori:Alle]] | [[Kategori:Alle]] | ||
− | [[Kategori:Partene]] | + | [[Kategori:Historie]] |
+ | [[Kategori:Partene i arbeidslivet]] | ||
[[Kategori:Arbeidstakerside]] | [[Kategori:Arbeidstakerside]] | ||
[[Kategori:Arbeidsgiverside]] | [[Kategori:Arbeidsgiverside]] | ||
[[Kategori:Tariffoppgjør]] | [[Kategori:Tariffoppgjør]] | ||
[[Kategori:Ord og uttrykk]] | [[Kategori:Ord og uttrykk]] |
Revisjonen fra 22. mar. 2022 kl. 23:37
Alt om LO > Historie > Partene i arbeidslivet > Tariffoppgjør > Ord og uttrykk > Hovedavtalene | Del artikkel: | ![]() ![]() |
Hovedavtalene tar for seg de grunnleggende spilleregler i arbeidslivet, og er derfor alltid første del av alle tariffavtaler som opprettes mellom de organisasjoner som hovedavtalen omfatter. Den er alltid del av tariffavtaler mellom partene i arbeidslivet.

Innhold
Hovedavtalens omfangsbestemmelser
Hovedavtalene inneholder generelle bestemmelser om forhandlings- og samarbeidsforhold, som organisasjonsretten, fredsplikten, forhandlingsrett med søksmålsrett, bedriftsdemokrati, informasjonsplikt, medbestemmelse og rettigheter og plikter for både bedrift og tillitsvalgte.
Hovedavtalen regulerer dermed ikke lønn eller andre former for ytelser. Dette reguleres i overenskomsten (privat sektor) eller Hovedtariffavtalen (statlig sektor).
Varighet
Hovedavtalene gjelder normalt for 4 år av gangen.
«Arbeidslivet grunnlov»
Hovedavtalen mellom LO og NHO blir ofte omtalt som «arbeidslivets grunnlov». Den første hovedavtalen ble inngått i 1935 mellom Arbeidernes faglige Landsorganisasjon (nå LO) og Norsk Arbeidsgiverforening (NAF – nå NHO). Denne hovedavtalen markerte overgangen til fredeligere forhold i arbeidslivet etter en periode med sterk uro, som kulminerte med den store arbeidskonflikten i 1931 hvor NAF gikk til stor-lockout og krevde at lønna skulle settes ned med 15-20 %. Det kjente Menstadslaget var en del av denne konflikten. Hovedavtalen ble en del av løsningen på konflikten ved at arbeidsgiverne gikk med på å gi LO grunnleggende rettigheter og plikter ved at LO gikk med på fredsplikt i avtaleperioden til tariffavtalene.
Flere hovedavtaler
LO er part i om lag 15 hovedavtaler, blant annet med NHO, Spekter, Staten, KS, Virke og Samfo. Alle avtalene i privat sektor bygger på Hovedavtalen mellom LO og NHO, men har noen bestemmelser som er tilpasset det området de gjelder for.
Litteratur
- I samarbeid og strid. Utg. LO. OSLO. 1995. Digital versjon på Nasjonalbiblioteket
- Tor Are Johansen: Hovedavtalen av 1935 Artikkel fra Arbark
- Hovedavtale Artikkel fra Store norske leksikon
Lenker
- Gjeldende Hovedavtale for LO/NHO LOs eget nettsted
- Hovedavtalene Historisk samling av alle hovedavtalene siden 1935 på Arbarks nettsted
Part [ Frontfag ] |
Hovedorganisasjon | Tilsluttede forbund, foreninger, landsforeninger eller andre parter med hovedavtale | ||
---|---|---|---|---|
Arbeidstakerside [ Frontfag: Fellesforbundet ] |
Landsorganisasjonen i Norge (LO) | |||
Unio |
| |||
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) |
| |||
Akademikerne |
| |||
Arbeidsgiverside [ Frontfag: Norsk Industri ] |
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) |
| ||
Hovedorganisasjonen Virke | Har ikke tilsluttede landsforeninger. | |||
Arbeidsgiverforeningen Spekter | Har ikke tilsluttede landsforeninger. | |||
Kommunesektorens organisasjon (KS) | Har ikke tilsluttede landsforeninger. |