Norsk Arbeidsmandsforbund

Alt om LO > LOs forbund > Norsk Arbeidsmandsforbund

Del artikkel:  |    |

Norsk Arbeidsmandsforbund

Stiftet: 13.04.1895  Tilsluttet LO: 1901  Forkortet: NAF  Forbundsleder:  Anita Johansen   Medlemmer:  33 000  Nettsted:  www.arbeidsmandsforbundet.no  Organisasjonsnummer:  871 096 082  NAFs fagblad: Nettsted NAF i sosiale medier:  Facebook  Twitter  Instagram  YouTube NAFs kollektive forsikringer: LOfavør Innboforsikring LOfavør Grunnforsikring LOfavør Fritidsulykkeforsikring LOfavør Advokatforsikring Gruppeforsikringer NAFs Gruppeforsikring

Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) Norsk Arbeidsmandsforbund ble stiftet i 1895 av anleggsarbeidere. I dag organiserer forbundet rundt 33.000 medlemmer innenfor en rekke bransjer. Forbundet organiserer også øvrige yrkesgrupper som ikke kommer under bestemte fag- eller industriforbunds virkeområder.

Organisasjonsområde

Norsk Arbeidsmandsforbund organiserer i hovedsak arbeidstakere innenfor forvaltning, anleggs- og vedlikeholdsarbeid i offentlig regi, anleggsrelatert entreprenørarbeid og ansatte i renholdsbransjen.

Stiftelsen

Forbundet ble stiftet i Kristiania 13. april 1895, og fikk navnet Det norske Vei- og Jernbanearbeiderforbund. I 1898 ble navnet endret til Det norske Sten- Jord- og Bergarbeiderforbund. I 1900 fikk forbundet sitt nåværende navn: Norsk Arbeidsmandsforbund.

Det var arbeiderne ved veg- og jernbaneanleggene som tok initiativet til opprettelsen. 12 representanter for vel 200 anleggsarbeidere kom påskeaften 1895 sammen i Kristiania Arbeidersamfunn for å stifte forbundet. Initiativtaker og første formann var jernbanearbeideren Olav Strøm, ansatt på Hamar-Selbanen. Opprinnelig var det tenkt å være et forbund for veg- og jernbanearbeidere, men etter hvert meldte andre grupper seg inn i forbundet, så som gruvearbeiderne, stein- og jordarbeiderne.

Ti-timers arbeidsdag, seks dagers arbeidsuke, dårlige boforhold, mange arbeidsulykker, ofte med døden som utgang, og autoritær arbeidsledelse preget anleggsarbeidernes hverdag ved århundreskiftet. For den faglige arbeiderbevegelsen ble det en milepæl da også de ufaglærte arbeidere stiftet sitt landsomfattende forbund for å stå sterkere i kampen for bedre sosiale kar, bedre Iønns- og arbeidsvilkår.

Utviklingen

Etter hvert som arbeiderne ved fabrikker og verksteder stiftet nye foreninger uten å ha noen samlende organisasjon å slutte seg til, ble Arbeidsmandsforbundet et «oppsamlingsforbund». Etter navneendringen til Norsk Arbeidsmandsforbund tok forbundet opp alle fagforeninger som ikke hadde et naturlig fagforbund å melde seg inn i. Det gjaldt bla. hermetikkarbeiderne, sagbruks- og høvleriarbeiderne, tekstilarbeiderne, elektrokjemiske arbeidere, papir- og tremassearbeiderne og kommunalt ansatte.

I 1919 kunne Arbeidsmandsforbundet notere medlemsrekord — ca. 40 000 — og ble dermed det største forbundet innen LO.

Men etter hvert reiste enkelte grupper krav om egne forbund. Sag- Tomte- og Høvleriarbeiderforbundet ble startet i 1911, Papirindustriarbeiderforbundet i 1914 og Kommuneforbundet i 1920.

Etter at LO-kongressen i 1923 vedtok den såkalte industriforbundsformen (eget forbund for hver industrisektor), forlot nye grupper Arbeidsmandsforbundet. Bygningsarbeiderforbundet og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund ble stiftet samme år, mens tekstilarbeiderne dannet sitt eget forbund året etter.

Ved utgangen av 1924 stod forbundet igjen med bare 5500 medlemmer.

Ved inngangen til 1930-arene begynte medlemstilveksten på nytt, først og fremst som en følge av økt aktivitet i vegbyggingen. Ved krigsutbruddet i 1940 var medlemstallet nådd opp i ca. 29 000.

Fra 1945 og fram til i dag har medlemstallet stort sett vært jevnt økende år for år. Særlig opplevde forbundet et oppsving i forbindelse med lavlønnsordningene som ble innført etter tariffoppgjøret i 1980. Men medlemssammensetningen har endret noe karakter: Stadig færre i veg-, anleggs- og gruvesektoren, og økning i rengjøringssektoren.

Konflikter

De første arene av forbundets historie ble preget av en rekke større arbeidskonflikter. Kirkenes-konflikten (1928) og Folldal-konflikten (1931) gjaldt organisasjonsretten og er trolig noen av de bitreste arbeidskonflikter vi har hatt her i landet. I Kirkenes ble fagbevegelsen helt knust, og det eksisterte ingen fri fagorganisasjon fra 1928 til 1944.

Senere storkonflikter har vært: Vegarbeiderstreiken i 1932, gruvearbeiderstreiken i 1961 og konflikten i rengjøringsbransjen i 1974.

Organisasjon

• Landsmøte (hvert 4. år, 180 delegater)
• Landsstyre
• Forbundsstyre

Tariffavtaler

Norsk Arbeidsmandsforbund har partsforhold i overenskomster som inkluderer følgende hovedavtaler:

• LO/NHO
• LO/Virke
• LO/Samfo
• LO/Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)
• LO Stat/Staten

Internasjonalt samarbeid

Norsk Arbeidsmandsforbund samarbeider med søsterorganisasjonene i Norden. I tillegg deltar NAF i en rekke internasjonale faglige sammenslutninger, både på nordisk, europeisk og globalt nivå.

• Industry All – Norden
• Service- og tjenestebransjens Union i Norden
• UNI Europe
• UNI Property Service Europe
• UNI Youth Europe
• IBTU, Internasjonalen for bygg og tre Eksekutivkomiteen
• NBTF, Nordiske føderasjon for bygg og tre
• PSI – Public Services International
• EPSU - European Public Service Union
• NOFS, Nordens Offentligansattes Faglige Samorganisation