Forskjell mellom versjoner av «Lønnsdannelse»
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| + | {{Kategoristi|Tariffoppgjør|Partene i arbeidslivet|Ord og uttrykk}} | ||
'''Lønnsdannelse''' er et begrep for den samlede virkning av [[Tariffoppgjør|Lønnsoppgjør]], andre mekanismer i [[Tariffavtale|tariffavtalene]] og [[Den uorganiserte lønnsutvikling|den uorganiserte lønnsutvikling]]. | '''Lønnsdannelse''' er et begrep for den samlede virkning av [[Tariffoppgjør|Lønnsoppgjør]], andre mekanismer i [[Tariffavtale|tariffavtalene]] og [[Den uorganiserte lønnsutvikling|den uorganiserte lønnsutvikling]]. | ||
| Linje 5: | Linje 6: | ||
Lønnsdannelsen er samtidig et nøkkelområde for den økonomiske politikken som skal finne balansen mellom arbeidstakernes interesser og bedriftenes [[Lønnsevne|lønnsevne]] og er derfor en viktig arena for den politiske innflytelse fagbevegelsen og organisasjonene i arbeidslivet ellers har. | Lønnsdannelsen er samtidig et nøkkelområde for den økonomiske politikken som skal finne balansen mellom arbeidstakernes interesser og bedriftenes [[Lønnsevne|lønnsevne]] og er derfor en viktig arena for den politiske innflytelse fagbevegelsen og organisasjonene i arbeidslivet ellers har. | ||
| + | {{Partene i arbeidslivet}} | ||
[[Kategori:Alle]] | [[Kategori:Alle]] | ||
[[Kategori:Tariffoppgjør]] | [[Kategori:Tariffoppgjør]] | ||
| + | [[Kategori:Partene i arbeidslivet]] | ||
[[Kategori:Ord og uttrykk]] | [[Kategori:Ord og uttrykk]] | ||
Revisjonen fra 22. apr. 2022 kl. 20:56
| Alt om LO > Tariffoppgjør > Partene i arbeidslivet > Ord og uttrykk > Lønnsdannelse | Del artikkel: |  | 
|
Lønnsdannelse er et begrep for den samlede virkning av Lønnsoppgjør, andre mekanismer i tariffavtalene og den uorganiserte lønnsutvikling.
Lønnsdannelsen representerer som helhet fordelingen og utviklingen av den største inntektskomponenten i økonomien. Den utgjør regien for det viktigste som skjer i arbeidslivet: ikke bare fordelingen mellom arbeid og kapital, men også maktbalansen mellom partene lokalt og nasjonalt.
Lønnsdannelsen er samtidig et nøkkelområde for den økonomiske politikken som skal finne balansen mellom arbeidstakernes interesser og bedriftenes lønnsevne og er derfor en viktig arena for den politiske innflytelse fagbevegelsen og organisasjonene i arbeidslivet ellers har.
| Part [ Frontfag ] |
Hovedorganisasjon | Tilsluttede forbund, foreninger, landsforeninger eller andre parter med hovedavtale | ||
|---|---|---|---|---|
| Arbeidstakerside [ Frontfag: Fellesforbundet ] |
Landsorganisasjonen i Norge (LO) | |||
| Unio |
| |||
| Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) |
| |||
| Akademikerne |
| |||
| Arbeidsgiverside [ Frontfag: Norsk Industri ] |
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) |
| ||
| Hovedorganisasjonen Virke | Har ikke tilsluttede landsforeninger. | |||
| Arbeidsgiverforeningen Spekter | Har ikke tilsluttede landsforeninger. | |||
| Kommunesektorens organisasjon (KS) | Har ikke tilsluttede landsforeninger. |
