Forskjell mellom versjoner av «Halvard Olsen»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Halvard Olsen''' (LO-leder 1925 – 1934): Han ble dømt for landssvik etter krigen og blir ofte «glemt» når tidligere LO-ledere hylles. Olsen var likevel LO-leder i en viktig periode og fullførte på mange måter Ole O. Lians livsverk med å legge om fagbevegelsens strategi fra klassekamp til samarbeid. | + | '''Halvard Olsen''' (LO-leder 1925 – 1934): Han ble dømt for landssvik etter krigen og blir ofte «glemt» når tidligere [[Kategori:LO-ledere|LO-ledere]] hylles. Olsen var likevel LO-leder i en viktig periode og fullførte på mange måter [[Ole O. Lian|Ole O. Lians]] livsverk med å legge om fagbevegelsens strategi fra klassekamp til samarbeid. |
| − | Han ble født i 1886 i Kvæfjord i Troms. Leder av Jern og Metall 1919-1925. Valgt inn LO-sekretariatet i 1920. Opprinnelig revolusjonær og tilknyttet Fagopposisjonen. Ble ekskludert av Kommunistpartiet, der han var viseformann, i 1924. | + | Han ble født i 1886 i Kvæfjord i Troms. Leder av [[Jern- og Metallarbeiderforbundet|Jern og Metall]] 1919-1925. Valgt inn LO-sekretariatet i 1920. Opprinnelig revolusjonær og tilknyttet [[Fagopposisjonen]]. Ble ekskludert av Kommunistpartiet, der han var viseformann, i 1924. |
På kongressen i 1925 ble han valgt til LO-leder som Tranmæls og Fagopposisjonens kandidat, men han utviklet seg til en utpreget reformist. Likevel kom han til å lede LO gjennom noen av norgeshistoriens hardeste arbeidskonflikter, bl.a. storlockouten i 1931. | På kongressen i 1925 ble han valgt til LO-leder som Tranmæls og Fagopposisjonens kandidat, men han utviklet seg til en utpreget reformist. Likevel kom han til å lede LO gjennom noen av norgeshistoriens hardeste arbeidskonflikter, bl.a. storlockouten i 1931. | ||
| − | Samarbeidskomiteen mellom LO og Arbeiderpartiet ble opprettet i hans tid, som ledd i partisamlingen i 1927. | + | [[Samarbeidskomiteen]] mellom LO og Arbeiderpartiet ble opprettet i hans tid, som ledd i partisamlingen i 1927. |
Olsen ble politisk isolert og tvunget til å trekke seg på kongressen i 1934 pga sin støtte til forslaget om å lovfeste avstemningsregler ved uravstemninger. | Olsen ble politisk isolert og tvunget til å trekke seg på kongressen i 1934 pga sin støtte til forslaget om å lovfeste avstemningsregler ved uravstemninger. | ||
Revisjonen fra 10. jun. 2020 kl. 19:58
Halvard Olsen (LO-leder 1925 – 1934): Han ble dømt for landssvik etter krigen og blir ofte «glemt» når tidligere hylles. Olsen var likevel LO-leder i en viktig periode og fullførte på mange måter Ole O. Lians livsverk med å legge om fagbevegelsens strategi fra klassekamp til samarbeid.
Han ble født i 1886 i Kvæfjord i Troms. Leder av Jern og Metall 1919-1925. Valgt inn LO-sekretariatet i 1920. Opprinnelig revolusjonær og tilknyttet Fagopposisjonen. Ble ekskludert av Kommunistpartiet, der han var viseformann, i 1924.
På kongressen i 1925 ble han valgt til LO-leder som Tranmæls og Fagopposisjonens kandidat, men han utviklet seg til en utpreget reformist. Likevel kom han til å lede LO gjennom noen av norgeshistoriens hardeste arbeidskonflikter, bl.a. storlockouten i 1931.
Samarbeidskomiteen mellom LO og Arbeiderpartiet ble opprettet i hans tid, som ledd i partisamlingen i 1927.
Olsen ble politisk isolert og tvunget til å trekke seg på kongressen i 1934 pga sin støtte til forslaget om å lovfeste avstemningsregler ved uravstemninger.
Halvard Olsen døde i 1966.
