Forskjell mellom versjoner av «Arbeidstvistloven»
(Ny side: '''Arbeidstvistloven''' regulerer behandling av tvister mellom partene i arbeidslivet. ==Om loven== Arbeidstvistloven ble første gang vedtatt 5. mai 1927, o…) |
|||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
==Hvor loven gjelder== | ==Hvor loven gjelder== | ||
'''Arbeidstvistloven''' (Lov om arbeidstvister) gjelder for [[Privat sektor|privat sektor]], [[Kommunal sektor|kommunesektoren]] og [[Spekter|Spekterområdet]], og [[Tjenestetvistloven]] (Lov om offentlige tjenestetvister) for [[Statlig sektor|statlig sektor]]. | '''Arbeidstvistloven''' (Lov om arbeidstvister) gjelder for [[Privat sektor|privat sektor]], [[Kommunal sektor|kommunesektoren]] og [[Spekter|Spekterområdet]], og [[Tjenestetvistloven]] (Lov om offentlige tjenestetvister) for [[Statlig sektor|statlig sektor]]. | ||
| − | |||
==Typer tvister== | ==Typer tvister== | ||
Revisjonen fra 11. jun. 2020 kl. 20:14
Arbeidstvistloven regulerer behandling av tvister mellom partene i arbeidslivet.
Innhold
Om loven
Arbeidstvistloven ble første gang vedtatt 5. mai 1927, og er endret en rekke ganger. Gjennom arbeidstvistloven er institusjoner som Arbeidsretten og Riksmekleren etablert. Loven gir regler for saksgang og hvem som er representanter på de ulike trinnene i saksbehandlingen. Den nedlegger forbud mot streik under tariffoppgjør før mekling har skjedd (fredsplikt), og prosedyrer og tidsfrister for gjennomføring av meklingen.
Hvor loven gjelder
Arbeidstvistloven (Lov om arbeidstvister) gjelder for privat sektor, kommunesektoren og Spekterområdet, og Tjenestetvistloven (Lov om offentlige tjenestetvister) for statlig sektor.
Typer tvister
Rettstvister
Rettstvister har med tolkning/forståelse av overenskomster/avtaler å gjøre.
Interessetvister
Interessetvister gjelder opprettelse eller fornyelse/revisjon av eksisterende tariffavtale, eller som skal avløse en tidligere tariffavtale.
