Forskjell mellom versjoner av «Bevegelige helligdager»
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Ny side: '''Bevegelige helligdager''' er hellig- og høytidsdager som kommer på ulike tidspunkter fra år til år og/eller som noen år faller på hverdager og andre ganger på søndag. Eksemple…) |
|||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
* [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1947-04-26-1/§3 Lovdata: Lov om 1 og 17 mai som høgtidsdager] | * [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1947-04-26-1/§3 Lovdata: Lov om 1 og 17 mai som høgtidsdager] | ||
| + | |||
| + | * [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2017-17/id2581906/ NOU 2017: 17 På ein søndag? — Reglane om søndagshandel og konsekvensane av endringar] | ||
<!-- Sorteres med "Alle" først, "Ord og uttrykk" sist--> | <!-- Sorteres med "Alle" først, "Ord og uttrykk" sist--> | ||
Revisjonen fra 12. jun. 2020 kl. 22:56
Bevegelige helligdager er hellig- og høytidsdager som kommer på ulike tidspunkter fra år til år og/eller som noen år faller på hverdager og andre ganger på søndag. Eksempler er nyttårsdagen, 1. og 2. juledag, helligdagene i påsken og pinsen, Kristi Himmelfarts dag, 1. mai og 17. mai.
Det er kun to av disse dagene, 1. og 17. mai, hvor det er lovregulert at du har krav på lønn hvis bedriften/virksomheten holder stengt, forutsatt at disse dagene ville vært arbeidsdager for den enkelte dersom bedriften ikke hadde holdt stengt.
Dette er regulert i en særskilt lov, Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager. Tariffavtalene har særskilte regler om betaling for arbeid på disse dagene.Kalles også "røde dager".
