Halvard Olsen

Halvard Olsen (LO-leder 1925 – 1934). Foto: Arbark.

Halvard Olsen (LO-leder 1925 – 1934): Han ble dømt for landssvik etter krigen og blir ofte «glemt» når tidligere hylles. Olsen var likevel LO-leder i en viktig periode og fullførte på mange måter Ole O. Lians livsverk med å legge om fagbevegelsens strategi fra klassekamp til samarbeid.

Han ble født i 1886 i Kvæfjord i Troms. Leder av Jern og Metall 1919-1925. Valgt inn LO-sekretariatet i 1920. Opprinnelig revolusjonær og tilknyttet Fagopposisjonen. Ble ekskludert av Kommunistpartiet, der han var viseformann, i 1924.

På kongressen i 1925 ble han valgt til LO-leder som Tranmæls og Fagopposisjonens kandidat, men han utviklet seg til en utpreget reformist. Likevel kom han til å lede LO gjennom noen av norgeshistoriens hardeste arbeidskonflikter, bl.a. storlockouten i 1931.

Samarbeidskomiteen mellom LO og Arbeiderpartiet ble opprettet i hans tid, som ledd i partisamlingen i 1927.

Olsen ble politisk isolert og tvunget til å trekke seg på kongressen i 1934 pga sin støtte til forslaget om å lovfeste avstemningsregler ved uravstemninger.

Halvard Olsen døde i 1966.

Kilder

• FriFagbevegelse: LO-ledere gjennom tidene

LOs ledere

Hans G. Jensen (1899–1900), Dines Jensen (1900–01), Adolf Pedersen (1901–04), Joh. Johansen (1904–05), Adolf Pedersen (1905–06), Ole O. Lian (1906–25), Halvard Olsen (1925–34), Olav Hindahl (1934–39), Konrad Nordahl (1939–65), Parelius Mentsen (1965–69), Tor Aspengren (1969–77), Tor Halvorsen (1977–87), Leif Haraldseth (1987-89), Yngve Hågensen (1989–2001), Gerd-Liv Valla (2001–07), Roar Flåthen (2007–13), Gerd Kristiansen (2013–17), Hans-Christian Gabrielsen (2017–21), Peggy Hessen Følsvik (2021-)